Journalforing Lordag 31 Juli 2021

 LØRDAG 31 JULI 2021 - 81 DAGER SIDEN JEG VAR MED VERONIKA

 

DRAKK IGÅR.. Gikk på flere strippeklubber for og se etter Veronika, en ide jeg fikk.. Jeg drakk endel før jeg gikk ut... Drakk minimalt på hver plass, men ble endel vodka... Snakket med jenter på hver plass... Spurte om de Viste hvem Veronika var.. Det som var rart.. Etter første plassen, sto der en fyr utenfor.. Som sa han jobbet for provisjon... Han sa de hadde en bedre strippeklubb med flere jenter.. Så han fulgte meg dit, og der var to klubber.. Så jeg var innom begge.. Det som var rart.. Der var en jente fra Belarus, på den klubben, og også på den rett ved siden av..

Jeg har brukt 81 dager på og savne og bekymre meg mer og mer for Veronika, uten og ha gjort noe for og finne henne.. Jeg har ikke snakket med folk... Først jeg nevnte det for han "polske" muslimen igår.  Samt på de 3 strippe klubbene.... Jeg har ikke snakket med mennesker.. Jeg har vært ute av samfunnet siden 2015.. Veronika er den første jeg har snakket med om alt, og hatt sex med "over tid".. Noe tid.. Å jeg ble forelsket i henne... Veldig.. Jeg merker det betyr mer og se henne glad, en mine egne følelser.. Men jeg ønsker og ha noe og tilby henne - Jeg vil vær der hun er, og ha sikkerhet for henne.. Jeg vet ikke noe om hvor hun er... Hva hun gjør.. Men jeg er bekymret vist hun er i et type kriminelt miljø.. Hun kommer til og rote det til, eller noen rundt.. Det vil si det gjør alle i den type miljøer, hun er 26. Hun trenger noe annet og gjør. Hun var lei. Kansje hun har fått noe annet og gjør.. Jeg vet ikke.. 

Jeg liker og trene og bygge kropp.. Det gjør jeg ikke skikkelig nå...

Man må bry seg om noen. Jeg bryr meg om Veronika. For hun ga meg den beste tiden jeg har hatt i mitt. Både sex og samtaler. Støtte. Det er ikke bare den perfekte vagina eller kropp. Jeg så mye jenter igår. Men Veronika bryr jeg meg om. Mer en sex. Det føles ikke riktig og se på andre jenter. Jeg vil egentlig bare Veronika skal like meg. Og jeg vil vær i en posisjon hvor jeg kan støtte henne om hun trenger det. Som hun støttet meg. Selv om hun fikk betalt. Så fikk jeg mye mer en sex av henne. Hun satt seg inn i livet mitt og situasjonen min. Hun brydde seg.

Jeg må finne en løsning på hvor jeg skal vær - betydningen av religion er for jeg ikke har noen og vær sammen med, brorskap og venner også.. Jeg ønsker egentlig bare at Veronika skal like meg og vær der hun er. Trene og tjene penger. Penger er makt og respekt. Ressurser. Jeg ønsker og kunne gjør Veronika glad. Penger gir muligheter. God helse gir muligheter. Alkohol og rusmidler ødelegger helsen. Holde kroppen best mulig estetisk iform, lavt kroppsfett og muskelmasse er noe med respekt for den man er med tenker jeg. Jeg tenkte dette når jeg var med Veronika. Hun er veldig nøye på utseende og hygiene. Det har noe med og sette standard. Jeg drakk og holdt en lavere standard for jeg var deprimert. Pga jeg ikke fikk inn penger i den grad jeg hadde behov for å kunne ha ressurser til og tilby Veronika.

Holde kroppen i best mulig form, lavt kroppsfett, muskelmasse, hygiene. Kle seg bra. Tjene penger. Men det er ikke enkelt med min gjeld. Men får jeg inn studielån for fulltids studie, jobber med noe prosjekt ved siden av. Har jeg nok til og holde en OK standard. Men for og kunne ha mer, og bli kvitt gjeld.. Jeg må tjene ikke bare litt, men jeg må gjøre noe stort.. Min motivasjon er Veronika. Som jeg ikke vet hvor hun er engang. Død sa hun ene jenten på den første klubben. Jeg må ut og snakke med folk. Jeg må finne en plass og bo, eller tjene penger så jeg kan bo her. Jeg syns plassen her er greit egentlig. Men jeg er opptatt av Veronika. Men jeg liker plassen her. Vonder konsepte. Men jeg har ikke brukt denne plassen. CoWorking Space, nettverk, treningsrom.. Baren.. Men det koster penger og drikke kaffe nede der etc.. Men det er den klassen jeg må sikte på, som Veronika sa... Her er parkeringshus osv.. TING HAR IKKE GÅTT ETTER PLANEN.. JEG HAR VÆRT ISOLERT. Jeg burde ha snakket med naboer med en gang om Veronika. Så hadde jeg vist mer. Jeg kjenner ingen. 

Hun jenten fra Belarus på den siste klubben var fra Brest, den byen på grensen til Polen. Pussig sammentreff.

Jeg må finne ut hvor Veronika er. Jeg kan ikke bare sitte inne. Jeg må få ordning på bolig og finansiering. Jeg har ikke noe valg annet en og sikte skyhøyt. Man kompenserer for svakheter med andre styrker. Vi er utseende og genetikk, så kan man kompensere med og holde seg i god form, penger, ting, omdømme, nettverk.

Det er ned i standard og bo i et gammelt bygg.. Men det koster endel her. Men her er vaskehjelp, resepsjon, coworkingspace, treningsrom. Parkeringshus. Mulighet for nettverk, var Kansje det som var noe jeg tenkte på da jeg leide. Men det har ikke gått så veldig bra. Jeg har levd isolert. Så dette med Veronika. Fucket heile min sommer. Nå står jeg i en kritisk situasjon. Jeg er bekymret for Veronika. Det som er fuckt er ikke at jeg er bekymret. Det er at jeg har gått 81 dager uten og snakke med noen eller undersøke hvor hun er. Det er det som kan karraktisere "psykisk" ubalanse.. Vist man har sex med noen flere ganger og snakker om intime ting, og denne person setter seg inn i alt om livet dit. Det er normalt og bry seg om den person. Jeg ble forelsket i henne og er det enda. Det som ikke er normal er og gå 81 dager uten og undersøke hva som har skjedd. Det har noe med "klient" forhold, men.. For meg er dette noe annet, jeg følte vi hadde noe mer privat, og det hadde vi siden hun fikk den informasjon hun fikk... Så gikk hun langt over en grense også - Kansje ikke hun... Jeg syns og forsvinne sånn OM det ikke har skjedd noe, er ikke så normalt... Men jeg vil bare vite om hun har det bra.. Først.. Hun betyr alt for meg... Mirakler skjer.. For meg betyr dette alt... Jeg tenker hun har hatt sex med meg så mye, hun har sjekket om her har vært andre, hun var sjalu, jeg føler jeg ikke respekterte henne med og ligge med andre eskorte jenter samt og senke min standard med og drikke og ikke holde plassen her og megselv på høyest mulig standard for henne.. Samt ikke oppnå det hun mente jeg burde... Trening og forretninger.. Nederlag.. 

JEG MÅ FÅ SOLGT DEN BILEN. DEN ER EU GODKJENT OG I GOD STAND MED SOMMER OG VINTERDEKK. DET ER EN KURRANT BIL - SVART MED SKINN INTERIØR. DEN ER GAMMEL. MEN BARE SOM DELEBIL BURDE DEN GÅ LETT FOR 5000 KRONER. DET ER OMTRENT EN HUSLEIE... JEG HAR IKKE PEILING PÅ HVA SOM ER LETT OG SELGE.. EGENTLIG.. MEN... PRØVE..

Lånekassen.. Jeg vet ingen ting.. Det må skje et mirakel økonomisk. JEG MÅ FINNE UT OM VERONIKA ER I WARSZAWA ELLER I BELARUS.. Men om hun skal ønske og ha noen form for relasjon med meg, så er det nokk påvirket av "omgivelser" hva folk sier, og hva jeg gjør, hvem jeg omgåest... Sånn er mennesker.. Normale jenter søker bekreftelse - jeg vasker toalett for Veronika, men det vil ikke gi respekt.. Eller tilby trygghet.. Jeg trenger hjelp.. Takknemlighet.. For meg er Veronika viktigere en noe som helst.. Nå er jeg en total boms som bor omtrent på gaten.. Ingen nettverk.. Noe igår.. Men jeg er ikke så religiøs.. Jeg søkte Veronika.. Så sånn sett var det den mest rasjonelle handlingen jeg har gjort og oppsøke en moské, som sagt "leverer" Allah Veronika til meg, er jeg evig takknemlig.. Leverer.. Finner... Steg en.. 

Jeg tror Politiet i Polen og Kiev har hjulpet meg endel med disse jentene.. Jeg følte de hintet til Minsk, de ved politistasjon, men jeg skomatiserer mye for jeg tar all informasjon, som ikke nødvendigvis betyr noe.. Og setter i en sammenheng.. Svoren Transelator sa han duden.. Det er jo det jeg trenger for og komme inn på studier i Minsk.. 

Det er umulig og ta et rasjonelt valg uten innsikt.. Jeg må prøve og finne Veronika, og jeg må prøve og gjør så hun liker meg, samt jeg må prøve og gjør så jeg har mest mulig ressurser og tilby Veronika, for og kunne tilby henne noe...

Nå er standarden min på bunn... 

Hvem var han duden igår som viste meg til den andre strippeklubben... Han hadde reist utrolig mye og reiste mye... Tjene provisjon på og ta folk til klubber... Markedsføring. Det er vel endel som gjør sånn for resturantene osv... Men jeg ser ikke særlig rik ut, jeg sa nøyaktig hvor lite jeg ville kjøpe.. Jeg KUNNE ikke bruke mer penger... Noe uhøflig, ja.. Men Målbevist... 

Skal jeg kunne ha sjans og vær med Veronika, må jeg ha optimal helse ihvertfall.. Lavt kroppsfett, kondisjon og energi... Trene fitness/kroppsbygging... Kroppen min trenger det... Holde meg ung.. Spise bra.. Livsstilen nå er IKKE bra...

Kansje jeg burde satse på og gå ut idag også, ikke drikke mye, bare vær innom mest mulig plasser... Man treffer folk... Mennesker er din største ressurs som Anthony Robbins sier.. Taknemlighet er viktigeste delen i loven om tiltrekkening.. Jeg har blitt spist opp av hat... Det kommer av følelsen av dette med Veronika.. Man vil vær bra nok.. På alle måter.. Jeg er hjemløs.. Jeg må snakke med husverten her først og fremst.. De må ha pengene sine.. Markedsføre for dem... Jeg har betalt til og med idag.. I morgen kan jeg møte låst dør.. Jeg burde ha snakket med dem igår.. Jeg prøvde, men jeg brukte mer tid på Moské en... 

Jeg får ikke trimmet skjegget mitt, den maskinen jeg kjøpte trimmet ujevnt, så det ser heilt jævlig ut.. Det var verdt pengene og gå til barberer faktisk.. De farger og trimmer så det ser bra ut, selv om jeg ikke har det "tetteste skjegg" han i Kiev var best... Mye pga fargingen som mitt skjegg treninger for og se bedre ut... Jeg er fullstendig boms nå, men uten og gjør noe, skjer det ikke noe...

Ringe og spørre politiet sa hun jenten på den siste klubben igår... Hvor Veronika er... Det ville vært en normal reaksjon en uke etter, eller noen dager... Jeg tror grunnlaget for det med Veronika er noe med "blogg" og notatene mine vet ikke... Det er noe merkelig med hun forsvant... 

Jeg må gjør noe så alle jenter liker meg skal Veronika like meg, treffe de rette folk og gjør det rette, det kan ikke vær bare utseende som teller og størrelse på utstyret man har. Jeg føler Veronika var ganske kompatibel med meg - men jeg vil bare vær bra nok for henne uansett.. Hva jeg må gjør.. 

Jeg føler Veronika er linken min tilbake til "samfunnet" livet - for meg er hun alt, jeg elsker henne. Hun er den peneste jeg noen sinne har møtt, hun er den kuleste... Jeg liker stemmen og latteren, og måten hun er på.. Samt at hun støttet meg.. Jeg angrer på jeg traff andre ved siden av - selv om det var et "klient" forhold vi hadde på en måte, det er noe med og satse når man liker noen så er Kansje ikke "regler" det VIKTIGESTE.. Jeg hører på hva hun sier, hun er en manglende bit for meg, men jeg ønsker og vær det for henne også.. 

Jeg merker folk gjør narr av meg nå - jeg er boms - jeg går dårlig kledd - jeg har tynt skjegg (det er verre for jeg ikke har redskap og stelle det)  jentene angriper penis størrelse på alle måter de kan - sikkert rykter - de angriper jeg ikke har penger nå. De går på at jeg er utakknemlig. Ja jeg er nok det, for hatet og følelse av urettferdighet er så stort. Man blir utsatt for mobbing over lang tid i fengsel grunnet penis størrelse (fra jentene for de har bestemt seg for og knekke deg og få deg på psykiatrisk. De legger opp til før soning at du blir satt opp med en jente på 13/14 år, de setter deg opp med en jente som er mindreårig for at du skal få en lengre fengselsstraff.. Advokatene.. Jeg tror eks damen min "Synnøve" som var fem år eldre en meg, og hadde fått 2 barn var endel av dette. Hun anmeldte meg også falsk for vold. Hun hadde ikke et merke på kroppen og vise til. Politiet og advokatene laget saken. Jeg føler jentene har avvist meg og pekt på mindre jenter, se der er noe for deg... Så får du aggresjon av langvarig avvisning, så vil de bruke diagnoser osv.. Det er sånn psykiatri fungerer og blir brukt. Man tar fokus fra det reelle problemet. Jeg brukte kroppsbygging og steroider for og bygge opp min kropp... Jeg er fremdeles ganske sterk, jeg blir fort sterk og bygger fort muskler.. Man hevder seg der man kan.. Jeg bryr meg ikke om hva noen sier eller syns, men jeg bryr meg om hva Veronika sier og syns... 

Man skal vær taknemlig på rette plasser, men det er ikke enkelt.. Fem år i fengsel er ganske lenge... 2 millioner i gjeld er ganske mye... Jeg sliter med hat som spiser meg opp, og jeg er "knust" av dette med Veronika.. Som jeg elsker.. Etter en grundig analyse... Selv om jeg ikke kjenner henne så godt utenfor den leiligheten, så føler jeg vi fikk ett tett bånd (jeg fikk) - forelskelse er ikke logikk... Men bånd og følelser.. Jeg bryr meg om henne på en måte jeg ikke har gjort med noen andre, pga Kansje jeg er eldre en før og har levd lenger. Jeg er bekymret for henne at hun ikke skal ha det bra. Det gjør at jeg ikke har kommet over dette, sammen med at jeg ønsker at hun skal like meg mer en noe annet.. Så det var en knekk som ble veldig stor som jeg også skrev i skrivet til barnevernet.. Via advokat at jeg ikke ønsker kontakt med min datter lenger...

Jeg gir meg ikke før jeg finner ut av som har skjedd med Veronika og at hun har det bra, aller helst mer en noe annet vil jeg hun skal like meg.. Om hun har funnet noen andre, så mener jeg at jeg elsker henne mer og vil ofre mye mer for og gi henne best mulig liv.. Det må ha noe og si.. Nå må jeg finne inntekt og en plass og bo i tillegg... Ting er på kanten av stupet..

Enten får jeg kontakt med Veronika og et mirakel får henne til og like meg, og jeg får ressurser til og bety noe for henne.. Eller jeg må drikke vekk mine minner om henne.. Hun betyr mye for meg, jeg er villig til og gjør ikke bare mye, men alt for henne..

Jeg må prøve og komme meg til den ortodokse kirken igjen, Veronika er Ortodoks og jeg tror det er der hun og hennes familie kan finnes... Det sto på siden til den Hellige Olgas menighet i Oslo, bank og det skal lukkes opp og let og du skal finne.. Jeg har bedt ganske mye for Veronika og for at hun skal like meg... Men det er vanskelig og "gå" når man ikke ser veien, men går i dødsskyggenes dal... Ortodokse, Katolske, Muslimske, Gud er Alfa og Omega, han er alt.. En Gud - for den bevistheten som går igjennom alt liv er "Gud" den er dualistisk... Det er sånn det er... 

 

Sendt fra min iPad

Erstatningssaken er fokus nå - får håpe Ellingsen har mulighet og se på den, han kjenner saken best.. Vist Veronika er i Warszawa - så må jeg satse på samarbeid med Warszawa - Jeg har følt jeg har blitt møtt bra i Ukraina og Polen. Men det og komme ut av fengsel etter så lenge isolasjon. Uten nettverk. Som de OGSÅ sier i fengsel, ikke knytt nettverk i fengsel.. Så er det vanskelig og komme seg opp og frem, når man ikke har noen man kan stole på heilt (eller vet hvor man har) for stole hundre prosent på mennesker er det vel ikke så mange som kan. Det handler om og kjenne dem. Men og beholde forstanden, under så mye overvåkning. Det er ikke enkelt. MEN jeg merket i møte med mennesker på Mosken i forgårs, at jeg har forstanden i behold. Jeg klarer og ha dialog med flere mennesker. Selv om jeg hadde sove lite over dagesvis som igår. Jeg merker det er slitsom og vær "100%" tilstede i samtaler med mange over tid når man har gått dagesvis med lite søvn. Men det gjelder nok alle. Min stedssans er ganske bra, jeg har orientert meg både i Oslo, Kiev og Warszawa. Så jeg føler jeg er ganske god på Geografi og beholde retningssans og stedfølelse... Jeg vet hvor alle land i verden ligger.. Når jeg snakker med folk.. Så er jeg oppdatert.. MEN, jeg har mistet kontroll på nyheter og hva som skjer, jeg burde se litt nyheter og lese litt aviser. Om så på Internett. Der har jeg falt av. Jeg har får bistandens fra Norge også.. Men det blir til bitterhet og hat overskygger det positive... Undertrykkelse over lang tid er ikke bra, man kan se på hvordan de påvirkes psykisk de som ble overvåket i kommunisttiden i Tyskland og Øst-Europa - man mister tillit til alt og alle.. Jeg må rydde opp i sosiale medier og bygge nettverk og tillit... Men det tar tid.... Nå er jeg ødelagt, jeg føler at der ikke er noe og leve for.. Jeg har motivert meg med høye mål og ambisjoner under soning, skapt en manisk tilstand. Pene damer, sex, penger.. Men når man kommer ut av isolasjon, er det nødvendig og stoppe opp og orientere seg at man også har fremgang. For meg var fremgangen først synlig i Kiev, jeg fikk en bil i Kongsberg og Bolig. En start. Men ensomheten ble ikke bedre. Jeg traff først jenter i Kiev. Men så ser man status que på sosial status når man møter jenter man liker, med Veronika ble dette litt for mye. Det ble vanskelig og skape noe løsning. Etter hun ble borte. Man må se lys i tunnelen for og skape lidenskap, ha klare mål, en handlingsplan, daglige rutiner. Holde en høy standard. Men ensomheten er for stor, jeg trenger noen og dele livet mitt med.. Veronika er den jeg liker og er bekymret for.. Den situasjon som gjorde at det virker håpløst på løses.. Dvs økonomi og helse, man må kompensere for negative ting med positive ting.. 

Markedsføring er heller ikke min side, jeg skriver det jeg tenker i mine notater, kreativt og ikke.. Det er farlig og publisere uredigert.. For eget omdømme.. Opp imot sosial status.. Men for meg har dette ikke betydd noe.. Men jeg ønsker Veronika skal like meg.. 

Da har jeg ryddet og kastet papir. Fant et ark hvor jeg hadde skrevet om Veronika og at det ville drepe meg og ikke se henne igjen også videre, at det ikke var bare sex. Det laa i skuffen, jeg tror jeg skrev dette før hun ble borte.. Jeg elsker deg Veronika hadde jeg skrevet på arket der. Det er sikkert over 3mnd siden.

Jeg har egentlig gjord det meste klart. Jeg tror alt går i kofferten og sekken + PC kofferten faktisk. Jeg har ikke kjøpt så mye ting siden jeg kom hit. Jeg kan ikke skjønne det er 3mnd neste siden Veronika ble borte. Så mye tid. Å så lite har skjedd. Jeg har startet på treningssenter. Men jeg mistet heilt orden og rutiner på ting etter hun ble borte. Det knuste meg. Livslysten ble sugd vekk.

Jeg er omtrent klar til og reise hvor som helst. Om jeg ikke får inn penger. Jeg må ha en universitetsplass. Det som holder meg her i Warszawa er egentlig Veronika. Vist hun er her, så ønsker og jeg og kunne vær der for henne. Men finner jo ikke ut noe. Jeg må finne ut hva som skjer og har skjedd.

Jeg har virkelig blitt forelsket i denne jenten, på en dypere måte en de jeg har møtt før av jenter... Tross tiden vi har vært sammen... Men en sidig, jeg har jo ikke hatt så mye og legge frem og imponere med akkurat... Av ressultater... Selv om hun har prøvd og vinkle ting positivt.. 

Jeg ønsker ikke og bruke mye tid på mennesker som ikke er relativt til Veronike eller det som må til for og komme opp og frem og vær en ressurs for henne... Valget nå er ganske vesentlig... Uten innsikt kan man ikke så lett ta forstandige valg...

Lurer på hva mine kreditorer vil si om mitt selvmord, staten Norge. Dårlig PR.

Jeg har faktisk ikke noe og leve for utenom Veronika. Jeg ser at strippeklubb ikke engasjerer meg så mye nå, da er jeg deprimert. Meget. Samt meget forelske i Veronika. Det går mot enden dette her.

Jeg sitter med en flaske vodka igjen. Jeg ser dette må snus. Jeg liker spenning og action, men det er bedre og gå ut uten og drikke. Føle seg god form, kjøpe nye klær, føle seg bra. Det er ikke rett når man må drikke for og "endre" tilstand, rømme fra realiteten.. Jeg må få inn penger nå.. Legge om.. Alkohol er ikke min greie.. Jeg liker bedre og vær ruset på livet, en på alkohol eller annet.. Steroider er mer min ting, i moderasjon.. Jeg savner og føle meg bra kroppsmessig.. Kunne gå i t-skjorte og føle armene ser bra ut osv.. Få skikkelig pump på trening.. Kunne se seg i speilet, ha trykk og markering.. Feil tanker når det er tomt for penger.. Man må ha penger.. Jeg er mer opptatt av Veronika skal like/respektere meg.. 

Jeg må følge med i forretningsverden, politikk og nærlingsliv.. Men jeg må tiltrekke Veronika på en eller annen måte.. Penger..

Klokken er 00.30 - jeg har drukket bare litt vodka... Jævlig mye myggstikk...  

Jeg drakk for mye.. Gikk ut.. Gikk innom to klubber igjen.. Jeg 3 faktisk.. Og traff noen folk.. Vi gikk endel.. Spiste noe mat.. Jeg brukte for mye penger.. Ikke mye.. Men for mye..