Journalforing mandag 23 august 2021

 MANDAG 23 AUGUST 2021 - 104 DAGER SIDEN JEG VAR MED VERONIKA

Denne sommeren har gått meg forbi... Stort sett...

Oppe klokken 06:00

Kaffe

Dusjet

Snakket med Advokat Naureen Khan, hun hadde allerede startet på Nav saken, hun skulle gjør ferdig klagen seinere idag, eller prøve på det. Det er utrolig bra. Hun har vært utrolig effektiv og jobbet med min sak, før hun sa hun skulle til og med.. Jeg stoler på hun gjør en bra jobb.. Jeg håper og tror på en rask løsning av mine økonomiske problemer og annet.. Jeg snakket med Elizabeth Wirsching først idag. Angående online møter, det skulle komme innkalling til 3 online møter nasjonalt for antroposofisk samfunn i Norge. Samt hun henviste meg til Goetheanum at de har online møter på engelsk. Så jeg skrev til Christine Derrer, og fikk raskt en hyggelig e-post tilbake med linker og informasjon. Samt "hyggelige hilsener fra et solfylt Dornach" altså plassen hvor Goetheanum er. Jeg må prøve og få besøkt den plassen.

Men nå er jeg uten penger og bolig. Kritisk.

Jeg fikk telefon fra et dansk firma, angående jobb som service medarbeider i Riga. Jeg fikk litt bekymring. Det er jo bra. Men jeg liker Warszawa - Veronika er i Warszawa. Jeg må sikte på målene mine, dette er et bra tilbud. Om intervju. MEN jeg må se om jeg kan få bedre tilbud. Jeg må få noe som matcher med målene mine og Veronika. Vel. Jeg må finne ut om hun har det bra, og jeg MÅ prøve og få henne til og like meg OM jeg finner henne. Jeg skal finne henne. Jeg vil uansett vise at jeg får til noe. Hun var ikke imponert av det jeg klarte frem til Mai. Hun var imponert over at jeg satset og prøvde, dro til Ukraina osv. Sa hun. MEN jeg må få til noe. Nå målene. Vise Veronika at jeg får til noe. You got to do something sier hun i mitt hode heile tiden. Nå er det kritisk.

Jeg har snakket med Suzanna fra SIENNA kirken, hun var fremme og sang på søndag, heilt til høyre sa hun. Jeg prøvde og visualisere men fikk ikke noe treff konkret..

Jeg har endel på gang nå i Warszawa, Antroposofisk samfunn, Teosofisk, møter med flere religiøse steder.. Nettverk.. Jeg har vært her enstund, det har tatt tid.. Men jeg har jobbet mye med religiøse nettverk nå. Jeg må bare få inn penger. 

Fokus er på den saken mot staten. Så og komme meg opp og frem med karriere, som er målet og vær egen sjef. Som Andrii sa. Jeg liker Latvi og Riga også. Det er ett av disse landene.. Men jeg vet ikke.. Dra fra plass nr to uten suksess.. Jeg håper egentlig og komme inn på Lazarski Universitetet, jeg tror det er en nøkkel for og bygge opp relasjoner høyt oppe og samle kunnskap og se muligheter. I kombinasjon med søksmålet, trening og reise - jeg kan reise og drive research, nettverksbygging sammen med studiet.. Bygge opp tillit og nettverk/relasjoner.. Omdømme, branding, imagebygging av megselv...

Jeg ser ikke løsningen på dette økonomiske problemet her nå, uten NAV, eller salg av min historie på et vis.... Husleie, telefon, opphold... Det et kritisk nå...

Men jeg holder på og knytte nettverk... Målene er sky høye og situasjon er kritisk og langt fra mine mål.. Men jeg visualiserer, tror, handler...

 

Den depresjon jeg skriver om i e-post til Ellingsen angående og trekke anken om samværskrav for min datter. Den måtte jeg bare gå inn i. Det var et møte med den situasjon jeg virkelig står i, hvor mye tid jeg har mistet. Fem år i fengsel. Avhengighet og lidelse før det. All gjelden. Møtet med Veronika, det ble hvor jeg møtte virkeligheten rett på (sannheten fra realiteten = Guds ord) - Derfor mener jeg Veronika var sendt til meg fra Gud. Men det ble et møte hvor jeg ble forelsket, jeg så virkeligheten. Du eier ikke leilighet sier hun, når jeg snakker om erstatningssaken. Do må leie noen til og vaske, det koster ikke så mye. Du må ta drosje. Altså bruke tjenester. Det er logisk. Jeg ville få til noe, men barnevernsakene, alle angrepene der. Sammen med nederlaget med Veronika. Alder. Økonomi. Muligheter. Erstatningssaken ble eneste løsning. Når Veronika ble borte. Jeg måtte reflektere over dette. Jeg burde prøvde så bra jeg kunne. Jeg burde ikke drukket. Men det dempet depresjon. Jeg drakk heller ikke så mye eller så ofte. Men igjen. Alkohol er negativt. Men det virket håpløst og imponere denne jenten. Treningsenter var stengt. Jeg hadde fire tøffe uker på Sangate Hotell etter deportasjon. Det var ikke en dans på roser i Kiev. Jeg prøvde og få til noe.

Jeg sliter med allergi/matallergi.. Det reduserer min arbeidsevne/kapasitet vist jeg ikke tar hensyn til hva jeg spiser.. Det skaper en utfordring i endel sammenheng.. Nå er jeg sliten igjen.. Gått ned mye i vekt.. Mistet mye muskelmasse.. Jeg spiser kun egg, pasta og ketchup nå.. Litt havregryn og melk, havregrøt.. Økonomien går rett ned... Jeg har ikke lenge igjen som det er nå... Det er alt eller ingen ting...

Det er ingen ting som gir meg livslyst bortsett fra suksess og Veronika.. Jeg tenker på og avslutte alt, om jeg skal kjøpe noe og drikke.. Skape min syvende himmel, det har jeg jobbet med i mange år (brukt mye tid på og tenke på avslutte ting) men den syvende himmel endrer seg.. Jeg vurderer bare og jobbe med den, så kjøpe noe vodka.. Kappe pulsåren skikkelig, og bare skli inn i paradis... Jeg vet ikke.. Det er fristende nå.. Merker jeg er veldig utmattet etter flere dager med dårlig kosthold, uker nå... Ingen resultater.. Jeg vet ikke.. Men det er alt eller ingen ting.. Jeg får ikke noe ut av og få "sympati" fra noen, jeg føler det har hjelpt og snakke med kirkens SOS, ikke for jeg lytter så mye.. Men får jeg forteller min historie, noe feedback og refleksjon sparring.. Det er egentlig det.. Ikke så mye for sympati, nei, jeg søker ikke det.. Jeg savner Veronika, og bekymret for henne... Jeg elsker henne, men har null og mindre en null nå... Så døden er ganske tiltrekkende.. Ikke bekymrende...

ALT ELLER INGEN TING.. Jeg føler jeg har belyst og dokumenter ting bra...

Jeg merket massiv religiøs forfølgelse i Kongsberg, de var på telefon min, huseier, posten. Jeg merket jeg skulle kjøpe bilen, så hang de på meg på toget.. Hver gang jeg skulle noe.. De vare der.. Vet ikke om det var adventister eller hva. Men jeg dro på meg ganske mange miljøer under kriminalomsorgen, de kjørte etter meg Jehovas Vitner, til Pinsemenigheter og vanlige menigheter til Muslimene... Mc Miljøer.. Jeg merket det var endel kroker når jeg slapp ut.. Det var et mc miljø som søkte kontakt.. 

Når politiet får en fot inn i dette her så blir de skikkelig sinnsykt... Jeg lurer på hvordan saken som gjelder ulovlig forkynnelse av besøksforbud ligger an hos spesialenheten for politisaker, ser ut som henleggelse er rutine... Men sannheten er min venn... De må jo ha en form for samvittighet de kristne også....

Ambisjoner er det verste du kan ha, når du er "grise" overvåket så hjelper det ikke og holde kjeft om det heller.... Ser på den filmen med Neal Donnald Walsch, han har litt samme filosofien som meg angående Gud og følelser... Samme metaforer.. Men det der er jo allerede Napoleon Hill inne på også, det er ikke enkelt personer, men endel av den kollektive bevistheten....

 

Sendt fra min iPad