ONSDAG
22 SEPTEMBER - 134 DAGER SIDEN JEG VAR MED VERONIKA
Er opp
kl 06:30. Det blir og komme tilbake til rutiner. Ihvertfall prøve og gjør det
jeg kan for og fullføre mitt oppdrag fra Gud. Som er Veronika. Guds ord. Alt
eller ingen ting. Positiv tenkning. MEN kontakt med følelser som er
styringssignal. Den som ikke står for noe,dør for ingen ting. Vi må ta
standpunkt. Ha egne sannheter. Meninger.
Jeg
øker standarden til topp en prosent. Rengjøring av leiligheten her idag. Nå
blir det og holde ting hundre og femti prosent. Sammen med trening og kosthold.
Sette opp avtaler opp imot mine mål. Og mitt hovedmål. Søke allianser, og
organisering opp imot mine mål.
Har
kjøpt mye klær idag. Brukt mye penger på klær. MEN jeg trenger skikkelige
vinterklær også. Jakke, sko etc... Jeg trenger noe merke klær og mikse med de
ikke merke klærne.. En bukse... En genser... Jeg burde hatt en dress og
tilbehør også.. Formelle klær.. Men nå må jeg se på økonomien... Skolepenger,
husleie. Mat. Ting går bra. MEN, får jeg ikke inn penger på noe ekstra er jeg
ferdig. Finner jeg ikke Veronika. Er jeg ferdig. Verden er ikke en hyggelig
plass. Men dette er noe som har betydd noe for meg. Fra Gud mener jeg. Å jeg
velger og ta det som akkurat det. For jeg har valgt og bruke mye tid og tenke
på Veronika. Nå kunne jeg lagt med prostituerte, prøvde og glemme henne. Men
jeg er glad i henne. Hun var sendt fra Gud for meg, på alle måter. Kroppen, personligheten,
rett og slett den hun er og var. Takk for du er den du er, skrev jeg ihvertfall
til henne. Å det er akkurat det jeg setter pris på. Jeg velger og fokusere på
henne. For meg er hun viktig. Det viser jeg. Det kan ikke noen gjør noe med.
Verden er ikke en hyggelig plass. Langt ifra. Men om jeg får en sjans, vil jeg
bruke den på og tillby Veronika noe bra. Tid og opplevelser. Respekt.
Kjærlighet. Jeg har fått inn økonomisk støtte. Ett mirakel i seg selv. Å det
kom akkurat når jeg sendte inn en bønn om og få midler til mitt oppdrag. Mitt
oppdrag er det samme som før. Bortsett fra en vesentlig ting. Veronika er et
menneske jeg vil ofre alt for. Å det føler jeg er noe som kommer fra "Gud"
på en meget kompleks måte. Folk har lov og ha sine egne meninger. Men for meg
er dette noe jeg bruker tid på og analysere og utdype. Jeg lar ikke andre sette
mine opplevelser i en kontekst som de ønsker. Jeg vil skrive om dette her. Så
lenge det er hensiktsmessig. For meg er det min egen historie. Å dedikasjon til
noen jeg traff som jeg bryr meg om. Det er min tolkning, å mitt valg. Hva som
har skjedd rundt har jeg ikke mulighet og se nøyaktig uten tilgang på
informasjon....
Vi
lever i en illusjon. Det er heilt sikkert. Noen mer en andre. Men de fleste.
Alle som er sosialt intelligent. Følger illusjonen selv om de vet det er en
illusjon. Bak forhenget i det aller helligeste er den "ultimate
realiteten" - Kristus kroppen er Gud på jorden, i den fysiske verden. Det
er dette som er Kristus mysteriet. Sammen med symbolikken om offeret (det
perfekte offer lammet) som døde på korset for våres synder. Den siste Adam. Vi
er Kristus kroppen. Kristus kroppen er Gud på jorden. Så enkelt er dette. En
Metafor. Jeg trenger hjelp med Veronika. Jeg ber hver dag. Jeg har gjort det siden
Veronika ble borte. Jeg har bedt om at Gud skal passe på denne jenten som jeg
er veldig glad i. Samt at jeg har bedt om at Gud skal ruste meg opp så jeg har
noe av verdi og tillby denne jenten. Jeg ønsker hun skal like meg. Jeg har bedt
om dette sammen med ressurser til og kunne ta vare på henne og gi henne det
beste tilbudet. Jeg vil gi henne et liv over hennes drømmer. Vi kan ikke endre
alder og utseende. Men Gud kan gjør mirakel. For meg er dette et puslespill som
er Guds puslespill. Satan kan rote med brikkene. Men dette er noe jeg sloss for
med Gud som min rett. Jeg ser at jeg må gi noe tilbake til Gud. Det ønsker jeg
og gjør. Men jeg vil sloss for det som jeg mener er Guds vilje. Dette er
kompleks og symbolsk.
Jeg
var i Sienna Kirken idag. Snakket med ei som jobbet i byrådet. Jeg skal på møte
der mandag klokken 19 også. Da er det en ungdomsgruppe der. Jeg føler Gud er
med meg. Pentacostal Kirken er en smart plass og bygge nettverk tror jeg. Jeg
har en ganske avansert (dyp tro) som er grunnlagt i fakta. Jeg tror dette er
noe jeg kan bruke. Ikke bare mine teoretiske kunnskaper som alle kan lese her
og kopiere. Men den faktiske historien. Historien som Veronika har blitt endel
av. En viktig del. Men heile livet mitt bygger opp om den historien. Interessen
for kirker tilbake i tid. Vist Gud gir meg muligheter, vil jeg bruke dem på
Veronika.
Sendt fra min iPad
Comments
Post a Comment