Journalforinger Torsdag 30 september 2021

 TORSDAG 30 SEPTEMBER 2021 - 242 DAGER SIDEN JEG VAR MED VERONIKA

Klokken er 05:00... Jeg har vært ute og gått litt... Kjærlighet og forelskelse er to forskjellige ting.. Den første gir bekymring av omsorg, den andre av sjalusi..Kombinert er dette en meget uheldig situasjon... Forelskelse kan man bli kvitt med og treffe andre tror jeg... Men kjærlighet er det verre med, jeg kan ikke bli kvitt tanken hvordan det går med Veronika.. Klarer hun tjene penger på noe annet... Har hun funnet noen... Har hun funnet noen som virkelig bryr seg om henne.. Jeg bryr meg om denne jenten... Det går ikke på utseende og alder... Det første... Det andre Kansje innledningsvis og delvis... Men hvordan går det med Veronika... Jeg hadde gjort hva som helst for og hjelpe henne vist hun trengte det,eller spurte meg.. Men det har ikke skjedd så mye... Med så mye gjeld som jeg har... Så mye folk som har hatt "tanker" om hva jeg skal gjør... uten og sitte på informasjon om hva jeg vil... Og hvorfor.. Hadde Veronika bedt meg om og gjøre noe hadde jeg gjort alt.. Men hvorfor er et godt spørsmål... Når jeg dro fra Kongsberg vurderte jeg og avslutte ting... Dette er ikke ting man løser hos en "psykolog" for meg er det alt eller ingen det.. Jeg bryr meg om ressulater.. Ikke og "snakke om ting"... Jeg må 1 finne ut om Veronika har det bra, vist ikke trenger jeg ressurser og kunne hjelpe henne... Og uansett ønsker jeg og har ressurser og vise jeg har noe og tilby henne og får til noe... Jeg er forelsket i henne... Ellers er jeg deprimert...Jeg ser ikke noe og leve for... Da må jeg tjene mye penger, fokusere på ting og sex... Alternativt... Kjærlighet tror jeg ikke jeg får for andre igjen.. Sånn er det...

Så dette var og er en siste oppgave fra Gud til meg.... Det er ikke sikkert hvor lenge man lever...Jeg ler litt når folk går ut fra ting.. Men jeg har hatt mye helseproblem...Jeg kunne ikke puste liggende i fengsel første tid, i 2013 og etter 2015...Jeg stoppet og puste når jeg sov.. Idag mistet jeg følelsen i beina når jeg gikk igjen... Jeg merker når jeg kjører styrke, bygger muskler...Hjerte må jobbe hardere...Det er ikke sikkert jeg lever ett år til... Jeg bryr meg mer om Veronika en min datter... Hun sa hun snakket med familien sin hver dag... Så hun har dem... Men om de har penger.. Det vet jeg ikke.. Om de kan ta vare på henne... Jeg har rett og slett ingen andre og leve for... En Veronika... Min datter har jeg ingen relasjon til.. Veronika kjenner jeg...Jeg kjenner deg, sa hun til meg...

Klare hvorfor. Bak alle mål. Bak alle handlinger. Mål knyttet til mennesker skaper begrensninger. Jeg vet ikke hvor mye lenger jeg lever. Jeg dokumenterer alt. Jeg har holdt fast ved mine målsetninger fra 2017. Hvorfor har vært penger. Penger for og kunne treffe pene jenter (sex) samt finne den hellige gral (den man liker) Veronika. Der sluttet mine Reframing teknikker og fungere. Jeg startet og bry meg om henne i tillegg til og bli forelsket. Fokus forsvinner fra bare sex. Mitt hvorfor og leve er nå kjærlighet til Veronika og kunne ha ressurser opp imot dette. Uten henne må jeg erstattet dette. En måte. Eneste måte. Er sex. Da er det unge pene jenter. Dra til et land jeg kan kjøpe dette lett og billig. Polen. Tyskland etc. Det er eneste måte og komme over kjærlighet. For min del. Kjøpe sex. Men jeg er like bekymrete for Veronika. Men jeg må ha drivkraft for og stå opp og leve. Jeg må kutte ut disse religiøse samfunnene. Der er ikke noe og hente. Det har bare stukket kjepper i hjulene opp imot Veronika. Hun liker ikke sånne folk. Kjøpe sex med unge jenter. Det kan jeg gjør resten av livet. Passe på og ikke ligge flere ganger med samme jenter. Ikke knytte følelser eller kontakt med mennesker. Fokus på overflod så kan man klare det meste. Men jeg må først finne Veronika. Om hun har det bra. Det er mitt oppdrag og passe på henne fra Universet. Så trenger jeg ikke disse religiøse menneskene lenger. Jeg liker sex. Jeg liker porno. Jeg like strippeklubber og eskorte service. Det har jeg ikke. Jeg ser ikke etter det. For jeg liker Veronika. Dette blir det jeg skriver om i min bok. En åndelig reise til Veronika.

Jeg er en ganske egoistisk person. Utenom Veronika. Der føler jeg en kjærlighet uten betingelser. Jeg ville støttet henne uansett. Min datter har jeg ingen overhode relasjon til. Veronika er det siste og eneste mennesket. Derav jeg ser ikke noe grunn til og finne noe og leve for som ikke interesserer meg. Bortsett fra Veronika så er det penger og sex. Thats IT.Punktom. Sammen med kroppsbygging og kampsport. Gud sendte Veronika. Hun er Logos Sanne ansikt. Dette blir det jeg må prøve og skrive en historie om. En Åndelig reise til Veronika. Om de hoster og harker eller pisser og driter i buksen sin. Mennesker jeg ser rett gjennom dem. Hva di sier og gjør. Det påvirker meg ikke. Jeg har gått mot massene siden 2017. Da mener jeg skikkelig. Hatt alle mot meg. Så jeg bryr meg faktisk overhode ikke. Jeg bryr meg om Veronika. Det er problemet. Det er forbannelsen fra Gud. Dette er kampen mellom løgn og sannhet som utspiller seg akkurat nå. Kampen mellom lyset og mørket. Jeg har brukt sommeren til bønn, refleksjon. Bønn for at Veronika skulle ha det bra. Nummer en. Å at Gud skulle gi meg ressurser til og ha det beste tilbudet til Veronika. Nummer to. For hun er en person jeg hadde ønsket og vært sammen med heile livet. Det ville kreve et mirakel. Ut ifra min situasjon. Jeg er 17 år eldre. Har million gjeld. Jeg så ingen vei og løpe etter hun ble borte. Erstatningssaken er eneste løsning. Sammen med studier og se etter muligheter. Jeg har møte på fredag og skoleplass. Jeg har kreditorer som vil ha penger. Jeg har sikkert en datter som vil ha psykisk nytte av en far som "lykkes". Jeg lever for og kunne bistå Veronika om hun trenger det. Jeg ønsker ikke hun skal ha en uheldig skjebne. Uansett. 

Sammendraget og konklusjon er at uten penger har jeg ikke noe og leve for. Da kan jeg ikke bistå Veronika. Jeg har ikke noe og tilby henne. Jeg kan ikke kjøpe sex og leve et liv uten nære relasjoner men bare underholdning. Som er alternativ. Jeg må ha penger. Eller bare avslutte ting. For meg er dette ganske klart. Jeg har sittet isolert i fengsel i årevis. Jeg er ikke interessert i og eksistere lenger. Det er alt eller ingen ting. 

En åndelig reise til Veronika. Hva blir enden. Hva er starten. Hva er midten. Jeg vet bare et møtet med Veronika. Det ble det avgjørende. Hun ble den siste person. VIKTIGESTE. Sånn ble det. Slutten er ikke skrevet. Den kommer uansett.

 

Sendt fra min iPad

Jeg snakket med kirkens SOS en time. Det er tydelig de kobler meg opp mot rette personer heile tiden. Men det er jo bare interessant. Jeg snakket med en som hadde vært i mange menigheter i Norge. Innom mange.. Merket med en gang det kom inn på teologi, så hørte jeg meget dårlig hva han sa. Der er folk som sitter og styrer mitt abonnement. Om dette er Etterretningstjenester eller hva. Det vet jeg ikke. Hackere, eller religiøse miljøer. Det er heilt klart at jeg er under tung overvåkning. Hun som er advokat for meg har jobbet i regjeringen i Polen/Warszawa. Hun er endel av en hjelpeorganisasjon i Norge og internasjonalt. Samt hun ser ut til og vær koblet opp til den katolske kirken. Jeg vet IKKE om hun er den Jakob Holy snakket om. 

For meg er Veronika som sagt nr 01. JEG føler og kobler dette til mitt åndelige oppdrag. Som jeg kan argumentere ganske bra for opp imot faktum. Veronika ble en viktig person for meg, sendt fra Gud. Verdensaltet. Hendelsen med Veronika ble samkjørt av Gud opp imot samværsaken med min datter. Dette er ikke tilfeldig. Som jeg forklarte til han jeg snakket med hos kirkens SOS idag. Jeg trenger et fotfeste for og kunne ha kontakt med min datter. Veronika var og er det fotfestet. Jeg elsker henne. Men jeg møtte veggen opp imot virkeligheten. 

Jeg ønsker og vær en ressurs for min datter og Veronika. Jeg virkelig elsker henne og er glad i henne. Dette er MIN virkelighet. Hennes virkelighet nå, den kjenner jeg ikke til. Jeg har ikke sett henne på 142 dager. Hun satte seg mye inn i mitt liv, MEN jeg holdt langt ifra mål til og kunne ha en sjans og vær et alternativ for henne. Men uansett. Som jeg skrev til henne. Jeg setter pris på henne for akkurat den hun er. Å den tiden jeg fikk med henne. Er beste investert tid og penger jeg noen sinne har gjort. Hun ga meg mine drømmer, fysisk og sosialt. Hun koblet meg til verden. Hun snakket med mye folk, og hun snakket med meg. For meg er dette noe jeg vil jobbe med i "en åndelig reise til Veronika".... For meg er dette min dokumentasjon...Jeg vil prøve og få bistand opp imot religiøse organisasjoner samt åndelige som Teosofisk samfunn og Antroposofisk selskap. 

Vi er skapt som mann og kvinne (dette er faktum). Jeg for min del ser at jeg ikke er heilt komplett uten en kvinnelig halvdel. Dette merket jeg med Veronika, og jeg føler som det er noe som mangler fysisk og psykisk etter hun ble borte. Jeg har skrevet mye om dette i mine notater....

Det er akkurat som Gud styrer mye rundt meg. Jeg tenkte på og ringe eskorte jenter og gå på strippeklubber for og koble vekk fra ting. Men jeg har bedt til Gud om at Veronika skal ha det bra, at han skal ruste meg til og ha noe og tilby henne, samt at hun skal like meg. Det er noe som virker. Selv om mennesker styrer ting rundt, med heilt andre intensjoner. SÅ mener JEG at den universale bevisten har øyne og ører over alt, og har en øvre kontroll på ting over de som "tror" de har kontroll og legger til rette. Altså Gud er Alfa og Omega og styrer alt. Jeg tror bønn er en kraftig ting opp i dette, særlig kombinert med sterke følelser og utført av flere mennesker. Tanker er som sagt ting. Fysiske. Dette er vitenskapelig bevist. 

Jeg kan ikke fokusere på andre jenter så lenge det er uklart om Veronika har det bra. Om det har skjedd noe. Om hun har det som hun vil ha det. Jeg tror Gud har en plan med alt. En øvre Inteligens som søker en Guddommelig orden i alt.

Gud ER i disse katolske kirkene og Ortodokse. Gud er i Kunsten. I symbolikken. Dogmer er endel av ting. Dette ser prestene og teologene også. Det er ikke uintelligente mennesker. Langt ifra. Der er mye makt. MEN det kan vær positiv makt.

Hva gjør at vi liker noen. Personlighet. Utseende. Alder. Omdømme. Intelligens. Økonomi. Makt. Fysiske egenskaper. En kombinasjon. Sansene. Eller sjelen (som er energi). En kombinasjon tror jeg. Samt forskjellige mennesker ser etter forskjellige ting.

Alle har en psykisk helse. Vist man ser på Gud som alt. Så har Gud ganske mye makt. Over alt. Jeg tror det har vært mye folk som har samtaler "om" meg på forskjellige nivåer. Derav det er viktig og skrive sine egne tanker og meninger. Skrive sin egen historie.....

Hva er dette livet. Man setter sin egen mening på alt. Fri vilje er viktig. Jeg ber om at Gud ruster meg til og ha det beste tilbudet "totalt" til Veronika. Alle har sine sterke og svake sider. Jeg tror. Gud kan utføre mirakel. Mine intensjoner er større en megselv. Det gjelder min datter, det gjelder jeg ønsker og gi et bedre tilbud til Veronika og hennes familie. Det hun kommer fra. Alt er viktig. Alt er en heilhet. Men alle er individer. Jeg kjenner ingen mennesker lenger. Min virkelighet kan forsette i neste liv. Hva er virkeligheten. Vi er her for og oppleve. En fysisk virkelighet. I et avansert sanseorgan (kroppen). Endel av en større heilhet. 

Mitt ego vil bare ha sex med unge jenter, drive med kroppsbygging og kampsport, tjene masse penger. Der egoet møter ALTET (Gud) er der du vil ofre alt for noen. Forening med Verdensaltet. Dette kan vær den største ulykke. Men den som ikke lever for noe, dør for ingen ting. Ting må ha en mening. Veronika "samlet" alt i en mening. 

Jeg har vært i den katolske kirken og bedt. Der var en Gudstjeneste. En skoleklasse. Man skal ikke vær naiv opp imot at man vil møte mye motstand med meninger i et kristen miljø. Jeg syns det var interessant i den Engelsk Katolske Kirken. Men jeg forsker på dette her (som han i Kirkens SOS sa) jeg forsker på et ganske høyt nivå. Jeg har holdt på med dette lenge. Som jeg sa. Den gruppen jeg støtter, må støtte meg på det mest fundamentale. Jeg mener ALT er endel av Gud. For Gud er Verdensaltet. Derav kommer vi alle fra Gud. Veronika kom til meg fra Gud. 

Jeg liker disse øst europeiske landene. Jeg liker Polen og Warszawa. Warszawa er den plassen jeg føler mest tilhørighet til i Verden sånn set. Jeg har bodd lenger her, en i Norge. Ut fra den tiden jeg har vært ute av fengsel. Jeg trivest bedre her en i Norge. Jeg trivdes bedre i Kiev, en Norge også. Men Warszawa er en veldig moderne by. Jeg syns engelskmenn er ganske interessante mennesker. De er veldig åpne og rett frem. Snakket såvidt med en ung engelskmann igår. Han virket ikke til og vær så veldig gammel. Kansje rundt 20 år. De er generelt lett og prate med (generelt ut fra de jeg har møtt). Jeg hilser og snakker overflatisk med ganske mange her i Polen nå. 

Jeg er lite flink på familie relasjoner osv. Man trenger en kvinnelig halvdel (jeg) opp imot sånne ting. Som kontakt med min datter. Han fra kirkens SOS virket som han hadde informasjon om min sak. Jeg tror mange vet om denne saken. Han spurte om jeg ikke tenkte og gi et livstegn til min datter. Jeg nevnte det som jeg har informert barnevernet om i skrivet til Ellingsen. For meg så er den saken PR når lukket. Jeg har fokus på og komme meg opp og frem økonomisk. Den erstatningssaken er en nøkkel. Det samme er Veronika. Det er en situasjon jeg kommer til og skrive om. For det er viktig for meg. Jeg vil belyse mine mål og meninger, tanker...

Da har jeg koblet opp printeren. Printet ut en leksjon fra skrivekurset. Jeg er registrert i forfatterforbundet og Forskerforbundet. Forsker og forfatter. Jeg har plass ved universitet. Jeg har fått finansiering. Jeg tror det er viktig og takke Gud for det man får. Det åpner portalen videre. 

Dette med helsen min. Det er et litt morsomt tema akkurat nå. For jeg har tatt mye tester. Jeg har god innsikt i kropp og helse. Jeg sjekket mitt hjerte for jeg vet at jeg har hatt problemer. Men det er interessant når du er utsatt for en forfølgelse av de grader som jeg har vært i Norge. Hvordan de har overvåket min telefon og leilighet osv. De har kontaktet alle plasser jeg har vært og oppsøkt. Når jeg sier "de" så menger jeg generelt mennesker som har forfulgt meg. Politi, statsansatte, religiøse miljøer. Men hvordan dette har fått utfall på mine tester opp imot helse. Hvordan det ser ut nå. Jeg MÅ anta at mitt hjerte er i kanon tilstand, som resten av min kropp. Ut ifra tester. Så ergo ikke ta noe hensyn som jeg ville tatt om tester hadde vist noe annet. 

Om jeg da skulle styrke med. Min datter aldri få treffe sin far, aldri møte noen som kjente hennes far. 

Husk. Den siste som kjente/kjenner meg. Er Veronika. Det blir ikke flere nære relasjoner. Hvordan vil dette ramme vist jeg nå stryker med. Hjerte trøbbel etc. Jeg vet ikke. Det er ikke mitt ansvar. Jeg går ut fra min helse er heilt super. Det er mitt utgangspunkt. Jeg går inn for dette også. Faktisk. Men jeg belyser en sak litt. Som mennesker med lite evne til og tenke konsekvenser ofte ikke ser.

 

Sendt fra min iPad

Selv erkjennelse og selvinnsikt. Bevisthet om "Verden/Verdensaltet" som en organisme. Dette oppnådde jeg i 2018. Jeg så mye nyheter. Leste aviser. Hadde vært heilt uten noe form for medikament en stund. Jeg hadde studert personlig utvikling og flere religioner over mange år. Jeg følte en Bevisthet om hvem JEG er og hvem VERDENSALTET/GUD ER... Veronika var den som førte meg sammen med Verdensaltet som forente mitt JEG med GUD. Dette er Kristus Mysteriet. EGOET forenes med ALTET. For meg er dette symbolske personlige åndelige opplevelser. Microcosmos og Macrocosmos. Å få Bevisthet om selvet, samt og få Bevisthet om ALTET (Gud). Så er Guds ord (Logos) det som forener Himmel og Jord. Macrocosmos og Microcosmos. Individ og ALTET. Samt det åndelige og det fysiske. Det er en Guddommelig orden, som "den hellige ånd" søker og skape... Det er mitt syn på dette...

"Synd" i hermetegn... Skaper kaos, uorden, problemer.. Det er det som er det man skal se etter, ikke synd i seg segselv. Men får man barn utenfor ekteskap osv. Det skaper problemer og uorden. Det er meget interessant. Studere disse tingene. JEG ser den symbolske Vero Nika som den som skulle forene ALT og INDIVID. Hun var en løsning sendt fra Gud. Vi er alle fra Gud. Gud er ALT. Den Gudommelige Inteligens søker orden... Det er loven om liv (loven om tiltrekning).. Man må tilpasse seg vibrasjoner og organisere... For denne verden er en illusjon... Bak forhenget i det aller helligeste er den ultimate realiteten... Ved det perfekte offerlammet blir vi helliggjort til og se bak forhenget... Er symbolikken... Det er mange som fant seg en ung kone i det gamle testament... Det ga ny vitalitet... Ekteskap er forening med Verdensaltet... Kristusmysteriet er Kristus som Forenes med Verdensaltet... Gud... Samler "alle i en menighet" som Guds kropp i den fysiske verden...  Hellig ekteskap mellom den fysiske og åndelige verden... Mellom kropp og sjel... Mellom mann og kvinne.. Gudommelig orden.. 

IGJEN - Konklusjonen for mitt liv er. Et veiskille. At the crossroad, the devil makes his bargan. Ved veiskillet gjør Satan sin handel. For meg nå, er det kansje og se at Gud ikke tilbyr meg det livet som passer med Veronika og Emilie. At det går min egen egoistiske vei. Det valget legger jeg på Gud. Jeg ber om det samme som jeg har gjort heile sommeren. Å takker for det som har kommet. Det har gått rett vei så langt. Men langsomt. Takk. Dette blir til boken "En Åndelig Reise til Veronika" det er også endel av min forskning (Ånds Forskning).... Tanke forskning sagt med andre ord.... Fra en "Holistisk" Synsvinkel... Vil Kristuskroppen innvie meg i dennes heilhet...

Dette er min åndelige reise. Det er merkelig at jeg har sett for meg Caterdralen i London i en drøm. Sammen med Veronika der. Å dette henger sammen med Vonder i London som jeg også tenkte og Besøke. Der er linker man ikke alltid ser. Som underbevistheten kobler i drømmer osv. Det kan vær "tanker" ideer, ikke nødvendigvis ting som skjer - men mulige utfall, dypere meninger. Drømmer er signal fra underbevistheten. Dette var en drøm etter besøket i den engelsktalende Catolske menigheten. Det har jeg skrevet om i mine notater tidligere. Jeg reiser delvis i en åndelig verden, ut ifra mengden med isolasjon jeg PR nå lever i. En tankeverden.

Jeg ønsker et fullverdig liv i den fysiske verden. Den hellige ånds katedralen i Minsk er også noe jeg har sett for meg. Som dukket opp sammen med Veronika.

Som han i Kirkens SOS sa. Det MÅ koste MYE for Adventister og Jehovas Vitner og drive den type overvåkning og forfølgelse av meg. Dvs jeg må vær en ganske viktig person. Jeg er en profesjonell forsker innen åndsforskning.

Jeg skrev ting ganske klart i min e-post til advokat Ellingens der jeg trekker anken angående samværsrett med min datter. Gud er den eneste som kan føre dette sammen. Jeg legger alt i Guds hender. Gud er ALT og ALLMEKTIG. Om man velger og leve i den ene eller andre måten. Så kommer man ikke unna og leve i den fysiske verden. Kristus mysteriet er en forening av disse to Verdene. Den Åndelige og den fysiske. Samt en forening av den individuelle og det fysiske Verdensaltet. Samt mellom individ av motsatt kjønn. Kompleks teologi.

Det er ikke bare religiøs oppmerksomhet jeg har fått. Der er endel feminine krefter. Ut ifra de kropps idealer jeg dyrker opp imot min kunsteriske syn på kropp. Kroppsbygging og Fitness. Jeg dyrker det perfekte og søke etter det perfekte. Ikke når det kommer til kjærlighet som med Veronika. Forelskelse kom nok ut ifra dette, det sier min selvinnsikt meg. Den sier også at sjansen til og bli forelsket igjen, og derved glad i noen er lite og ikke eksisterende. Dette er logikk. Sjansen min kom med Veronika, symbolsk og reelt. 

Er du glad i noe er ikke kropp alt lenger. Men ellers så er jeg ikke et menneske som endrer mening om noe. Veronika kunne få meg til og skifte mening. Men ikke andre. Jeg skriver om MIN åndelige reise. Mine opplevelser. Mine mål, mine tanker, mine meninger. Hva andre syns. Det bryr meg egentlig fint lite. Det er ikke relevant. Jeg vil skrive og publisere det JEG ønsker.Folk søker alltid måter og ta kontroll, overvåkning og dele ting før du deler det. Latterliggjøring. Utfrysning. Men sannheten er som en brølende løve. Den slipper du ikke unna. For meg er dette et Veiskille - Gud viser meg veien. Mitt syn er at Gud er dualisme. Dette ser du på forskjellen mellom Gud i det gamle testamente og det nye. I det nye er Gud forent med det fysiske via Kristus mysteriet. Hellig ekteskap mellom den fysiske verden og den åndelige verden. 

Dette er et stort spill. Jeg er likegyldig overfor andre mening. Pek på min datter og le heller. For jeg bryr meg overhode ikke. Ser dere ikke at jeg er likegyldig ? :-) Dette valget er hun som ikke for treffe sin far, jeg syns ikke hun er bra nok. Jeg syns ikke hun er pen nok. Jeg vil ikke forbindes med et stygt menneske. Der er ting med henne jeg ikke liker ;-) hehe....

 

Sendt fra min iPad

Man kan ikke forandre realiteten. Men man kan endre sin egen mening om ting, og ha sin egen mening om ting. Tolkning. Men faktum er faktum. Vist ditt kart over virkeligheten er feil, vi du gå deg bort... Ved bruk av NLP kan du bruke Reframing for og kunne løpe fortere gjennom "utfordrende" strekning (perioder). Men du må stoppe og se på virkeligheten....

Retorisk Akido er ganske interessant. Det har med organisering og gjør. Når folk angriper deg retorisk via latterliggjøring eller andre "sosiale" hersketeknikker. Det angrepet vil ALLTID treffe flere, vist du sender det videre. Det vil skape en boomerang effekt som er ganske interessant og observere. For der er andre som blir tvunget til og svare på andres angrep (siktet mot deg) dette er litt morsomt. Du trenger ikke svare eller reagere på noen motangrep dvs angrep....

Det som er interessant "teologisk" og filosofisk. Er energien folk setter mot meg, og den de har satt mot Veronika. Dette har skapt en historie som nå blomstrer opp i Verdensaltet. Det er ikke MEG den rammer. Den rammer min datter. For det er henne som møter en sanksjon. Jeg liker ikke hvordan hun ser ut. Noe med henne. Jeg ønsker av den grunn ikke og ha kontakt med henne. Jeg aviser henne. Dette gjør jeg permanent. Jeg sier. Dessverre. Det blir aldri noe dialog eller kjærlighet fra meg. Jeg liker deg ikke. Dessverre. Sånn er det. Du har ikke de egenskaper jeg ser etter hos en datter. Beklager. Finn noen andre og se på som far. Punktum.

Denne verden er en illusjon. Vi er sanseorganer for sjelen med avanserte sanseorganer vi kan observere verden rundt oss med. Vi dyrker forskjellige egenskaper, og søker fremme disse automatisk. Det går på styrke. Mye penger er pluss. Fysisk styrke er pluss. Bra utsende er pluss. God fysisk og psykisk form. Makt. Ungdom. Men alt er bare en kort illusjon. Liker du noens sjel (energi) er det noe annet. Tror jeg. Jeg så Veronika sin sjel bak ord og bak handling. Sjelen er energi. Det er summen av dine tanker (din bevisthet). Tanker er energi. Så det er en fysisk ting. Sjelen. Essensen av hvem du er. Det er bare en kort reise. Men fokus på andre mennesker, gir uansett positiv eller negativ energi til den du fokuserer på. Det skaper en større påvirkning i Verdensaltet. Som gjør at det virker in på alt. Alt henger også sammen.

Uten konkuranse får man ikke utvikling. Men det er en vesentlig forskjell på konkurranse og forfølgelse/undertrykkelse. Dette kan man lese om i begrepsbeskrivelse. Wikipedia eks. Jeg føler jeg kan beskrive Gud og Kristus Mysteriet med flere klasser med begreper. Som vil nå forståelsen til lettere til den man sikter mot. Det er en filosofi. Forening av det fysiske og det åndelige. Tanker og handling. 

Vi arver foreldres opplevelser i EPI genetikk (dette har jeg IKKE dyp innsikt i) men, vist foreldre eller slekt lenger tilbake opplever en traume. Så lagres dette i genetikken for og takle dette bedre neste gang. På et vis. Altså gener endres, og barn man får etter den traumatiske hendelsen vil få dette i arvestoffet. Organismen utvikler seg som heilhet. Hva som er viktige brikker er egentlig ikke noe man kan forutsi, alles gener kan vær en viktig nøkkel til en bestemt genetisk blanding. Tenker jeg. MEN det kan vær den gudommelige intelligens har en evne til og søke sammen det som er ment. Men fri vilje skaper ukjente ressultater. Om vi har en fri vilje. Jeg tror det, dette er kampen mellom det gode og det onde. Som omsider vil belyses i en form for Armagedeon. Ref Johannes Åpenbaring. Og Koranens endetids profetier. Men Kansje en "ny" tid og ikke en endetid... Det kan vær en antatt uviktig problemstilling som utløser dette... Genetikk går mer en på de fysiske gener, det går også på det intellektuelle... Dvs arv av opplevelser også... Jeg stoler på Gud har en plan... Verdensaltet... Universet...

Veronika er den siste brikken i mitt puslespill. Den som forente alt. Logos sanne ansikt. Som navnet betyr. Symbolsk. Gud på jorden er Kristus mysteriet. Det er Marias fødsel av den "reinkarnerte" Åndelige Gud. Altså Guds ord (Logos). Verdighet til og gå bak forhenget etter det symbolske syndefallet etter menneskets "Bevisthet" ble tent. Bevisthet om selvet. Altså. JEG ER. Jeg er den jeg er. Det vil si Verdensaltet har vært bevist heile tiden. Ordet (Logos) var før alt det fysiske ble skapt. Dette er langt over våres evne til og kunne begripe med metafysikk enda. Vi vet at tanker er en fysisk ting som har masse. Vi vet at når en partikkel beveger seg en plass, beveger en annen seg i uendelige distanser unna. Dette har jeg IKKE dyp innsikt i. Men jeg har en innsikt og Bevisthet om Verdensaltet (Gud) som JEG mener og kunne ha en form for dialog med via min Underbevisthet. Som er en form for sender og motaker av kreative impulser.

Denne evnen føler jeg fikk kontakt med Veronika på et nivå forbi ord og handlinger. Bak alt dette. Så jeg noe veldig bra. Jeg mener jeg fikk evner til dette i 2018. Som går på bevisthet. Jeg hadde også en bønn jeg praktiserte med regelmessighet. Som var utformet opp imot dette. Dette fikk jeg faktisk ut fra Jehovas Vitner. Menneskets Evner til Kreativitet. Kommer fra en type kollektiv bevisthet. Verdensånden eller Gud. Som de sier, bibel er skrevet med inspirasjon fra Gud. Så er nok mye annet skapt og skrevet, konstruert med inpirasjon fra Gud. Som eks flotte kirkebygg. Kunst.

Napoleon Hill beskriver akkurat disse tingene tilbake i 1937... Altså dette med kreativiteten, som er enten statisk eller syntetisk. Var vel noe begrep der. At noen kommer fra lagret informasjon, noe kommer fra tilsynelatende ukjent informasjon. Satt sammen / konstruert eller fra utsiden som impulser. Vi plukker opp signaler fra omgivelser rundt (inspirasjon).

Hva som skjer. Har skjed. Sagt eller gjort. Er ikke alltid så viktig. Man får etterhvert mer innsikt. Mennesker har en kollektiv ånd, etter gruppen de er i. Hver kombinasjon med mennesker for en egen felles "ånd". Sosial intelligens er og blende inn i gruppene, ha fleksibillitet. Jeg tror jeg har utviklet en form for autistisk adferd etter så lang tid i isolasjon. Ikke at det har vært min sterke side. Men den trengst definitivt og trenes opp igjen. MEN jeg tror, som jeg sa til han i kirkens SOS idag tidlig. At når man lever i total isolasjon. Så frigjør man mye kapasitet, som man ellers bruker på sosiale settinger. Det krever faktisk ganske mye. KAPPASITET.  Denne kappasiteten, har du overført til eks og tenkte på problemstillinger som åndelige problem. Men for meg, vil det kreve endel ekstra KAPPASITET og fungere sosialt igjen. Men jeg tror hjernen er ganske rask på og utvikle disse mønstererene vist man bruker forskjellige teknikker.Men det krever noe tid og fokus, som og lære et nytt språk. Du må legge tid og energi i dette.

Jeg står heilt løst i samfunnet nå. Jeg har ingen "personlighet" omtrent. Vel. Jeg har klare verdier. Men man må definere den man er sammen med folk, bygge respekt og tillit. Det tar tid og krever standhaftighet. Jeg tenker på hva som har skjedd rundt Veronika. For meg er hun en viktig person som den eneste jeg har hatt en nær relasjon til. Jeg skriver om dette. Mitt liv har stoppet opp i heile sommer. Alt har fått store konsekvenser. Jeg søker hjelp hos Verdensaltet opp imot at Veronika skal ha det bra, og at Gud ruster meg til og kunne har ressurser til henne. Jeg er ikke religiøs men jeg er spirituell. Jeg tror Veronika har ganske god innsikt i hvem jeg er sammen med henne. Jeg er ikke så sterk personlig da, med andre igjen er mine meninger heilt låst. Men angående henne så blir jeg en annen person. Men det mangler noe uten henne der. Jeg må finne ut av dette. Hun har tydeligvis sosialisert med mange, eller ihvertfall noen. Jeg vet ikke hva som har skjedd. Men tilfører man energi til noe. Det kan utvikle seg i mange retninger. For meg er hun er verdifull person totalt med alt. Jeg så henne bak rollene. Et bra menneske. Men ikke svak. Utvendig. Jeg liker ikke tanken på om hun ikke har det bra. Det er ikke galskap. Men og bry seg. Om et menneske man har hatt mye sex sammen med og snakket mye sammen med om personlige ting. Et menneske som satt seg inn i ditt liv på en ganske omfattende måte. Hva hun har sagt og gjort utenom spiller ingen rolle. For meg er hun viktig. 

Jeg har satt i fengsel i 5 år. Mye av tiden i isolasjon. Sex med Veronika var som en gave fra Gud, men hun var en veldig kul person. Er. En uheldig kombinasjon. Jeg forgudet henne etter meget kort tid, forbi begjær - og videre til det åndelige planet. Noe psyken satte igang en et selvforsvar mot. Noe jeg faktisk angrer på, for det var på en måte synd mot megselv. For jeg viste da jeg var glad i henne + forelsket... Men jeg så samtidig at det var en håpløs situasjon... Ikke bare rollene.. MEN umuligheten av min situasjon, men jeg brukte aktivt reframing, samt prøvde og sette pris på tiden med en jente jeg likte VELDIG godt. Noe jeg fremdeles gjør.. Setter pris på... Den beste investeringen i mitt liv.. Tiden med Veronika... Etter 142 dager er hun fremdeles et menneske jeg ville gjort alt for... Ubetinget... Det er naiv ubetinget kjærlighet, ut fra noen som ga livet en mening, i det meningsløse... Fra ingen mennesker av betydning.. Dvs jeg hadde et forholdt til disse jentene i Kiev... Som til da, var det mest dype.. Men Veronika... Det ble forbi vennskap... Forbi rollene.. For meg... Fra min side...

Det har ikke skjedd noe på 142 dager... Jeg har analysert dette her i 142 dager... Uten noe ny informasjon... Det går over i total galskap... Jeg må gjør noe... For og finne henne... Samtidig som jeg prøver og få inn kapital... Utrette noe... Jeg skriver... Bygger opp evnene til og skrive og analysere, over analysere...

Tid og kapital... Det skjer ting... Jeg prøver og skape nyttige allianser.. Jeg snakker med folk her ihvertfall.. Men jeg trenger Veronika - det er litt uheldig.. Det er minus... Svakhet... Ikke bra... Jeg ber om en løsningen hver dag, sammen med det av handling jeg ser som logisk og har ressurser til.... Det har gått min vei siste ukene nå.. Gud er med meg.. Noen har hjelper her og der... Det er sikkert... Selv om det er storm....

Det går på en fin linje mellom liv og død... Jeg har ikke noen jeg kan snakke med, ingen, jeg snakket med Veronika. Det er 142 dager siden. Som jeg skrev i brevet som ligger inne i min bibel.. Som jeg skrev før hun ble borte.. Jeg innser at jeg elsker henne og at det vil drepe meg om hun forsvinner nå, for jeg har ingen andre. Å jeg bryr meg veldig om henne, mye mer en sex. Dette var før jeg skjønte virkelig hvor mye jeg brydde meg om henne utenom den egentlig "egoistiske" følelse av forelskelse som er og "trenge" og vær med noen. Det andre er og bry seg uansett. At det går bra med noe. To noe motsigende følelser. Jeg har ikke hatt denne følelsen for noen før. Jeg har vært veldig forelsket i MANGE jenter. Men ikke den betingelsesløse typen kjærlighet sammen med forelskelse. Men jeg har ikke vært så flink og bli kjent med andre som jeg er nå, jeg har en dypere bevisthet. Mer erfaringer. Jeg ser gjennom ord og handlinger. Jeg ser tanker bak via energier som kommer fra mimikk og gestikk, stemme og rett og slett det holistiske sammen med energier. Jeg har ikke merket noe lignende som det med Veronika. Det er påvirkning fra andre som har skapt dette. Å jeg tror Gud bruker folk. Over deres intensjoner. Derav jeg mener Veronika ble sendt av Gud, og der ligger en dypere mening i dette. Jeg må finne ut hva som skjer med henne, hvordan hun har det. Jeg har bedt om dette flere ganger nå. Jeg vil fortsette med det. Men det er ikke sikkert svaret kommer fra kristne. For Verdensaltet er alt. Det er summen av alt. Selv om Gud er reinkarnert i Kristus kroppen.Svarene kan komme utenfor denne.

Jeg forsker på min reise. Som jeg sa til han i kirkens SOS, jeg passer nøye på hvilken grupperinger eller mennesker jeg knytter båndt opp imot. For dette med Veronika er viktig for meg. Å jeg tror Gud kan utrette mirakel. Jeg vet at jeg bryr meg mest om Veronika. Jeg er villig til og ofre mest. Men jeg trenger Guds hjelp til og kunne ha det beste tilbudet. For jeg er 43år gammel. Hun er 26. Hun er en pen jente. Jeg ønsker og gi henne en best mulig skjebne, et best mulig liv. Jeg har troen på at Gud kan gjør noe med dette. For jeg kjenner det åndelige. Men jeg vet at Veronika lever i denne verden og hun er påvirket av den virkeligheten som hun skal leve i. Som jeg ønsker og leve i. Den går på hvem du er. Hva du kan tillby som helhet. Penger gjør MYE med hvem du. Vi formes av moter og trender. Penger er makt. 

For meg er dette et skille. For dette var en konkurranse jeg ville kjempet ut. For Veronika. MEN hun fortjener mye mer en det jeg hadde og tilby. Økonomisk. Ord og tanker uten penger, det dekker ikke bordet. Man kan si så mye man vil om kjærlighets idealer. At utseende og romantikk er tingen, men det tåler ikke alt. Jeg tror betingelsesløs kjærlighet gjør det. Men livet er idag. I morgen kan du vær død samme hvem du er. Uten penger ingen liv. Uten den erstatningssaken er jeg fint ferdig. Noen har snakket med Veronika om dette her. Det vises fra mine notater. Det har svekket meg. For jeg ønsket og vinne den saken. Jeg sa ikke klart til henne jeg elsket henne. Men jeg mer en elsket henne. Jeg elsket henne mer en overhode mulig. Det virket bare ikke så bra og si dette. Det er det eneste jeg angrer på, er at jeg lå med andre etter jeg traff henne. For det er synd mot min egen integritet og verdier. Men det var pga svakhet og frykt. Ikke at det hadde hjulpet og ikke gjør det Kansje. Men det blir litt det samme som nå. Ligge med andre jenter akkurat nå. Er nok smart for og komme videre. Men det er og gå imot egen integritet opp imot at jeg faktisk elsker henne og er glad i henne mer nå en for 142 dager siden. Å jeg var veldig glad i henne da. Da er det bedre og gå på en smell og se at hun ikke bryr seg eller at jeg ikke har noe og tilby, og ihvertfall ha gjort det beste. Livet er kort. Alt eller ingen ting. Jeg må vite om hun har det bra. Det går på egen karrakter og styrke opp imot verdier. Hvem blir jeg naa vist jeg betaler for sex, eller ligger med noen jeg ikke liker når jeg elsker Veronika. 

 

Alt dette går rett mot en vegg. I stor fart. Men jeg har ingen bil. Så åpenbart så løper jeg. Rett i døden. Men det spiller igjen rolle. For det er bedre og dø for noe en og dø for ingen ting. Jeg vet ikke etternavnet til Veronika engang. Jeg husker ikke hvilken by hun kom fra i Belarus. Jeg tror hun sa det en gang. Men tror ikke jeg husket og notere det.

 

Jeg har ikke et sex liv. Jeg har vært aleine siden Veronika ble borte. Livet nå er ikke liv. Jeg lever ikke. Det jeg har levd. Er sammen med henne fysisk. Å i mine tanker. Hvor jeg har vært med henne flere timer per dag siden jeg møtte henne til nå. Jeg har ingen som jeg vet om som støtter eller har støttet meg opp imot dette. Jeg føler jeg står aleine. Selv om jeg ser at det kommer hjelp fra noen kanter. Angående Veronika. Ser jeg ingen hjelp. Jeg lever for henne. Der er ingen andre. Jeg er heilt aleine. Veronika er min nærmeste om hun vil eller ei. Så er det faktisk sånn. Jeg ser ikke noe familie utenom henne. 

 

Sendt fra min iPad

Jeg vet ikke om jeg kommer inn i samfunnet igjen uten Veronika. Det og ikke ha noen som henne der, og kunne snakke med alt om. Det er ikke enkelt og leve uten. Det er det leie opp i dette. Man står aleine mot Verden så lenge. Å man får ikke sånne forhold igjen, ikke vil jeg ha noen andre sånne forhold. Jeg er glad i akkurat den jenten. For hun er den hun er. For meg. Uten det synet så hvem er noen. Jeg vil ikke se at noen ser henne som noe mindre en den hun er. Jeg vet ikke. Men jeg tror. Av og til. I hvertfall. At Gud har satt henne i en bedre posisjon en meg. MEN ikke alltid. Jeg kan tro mye.

Det tar sinnsykt på psyken dette her. Denne sommeren. Jeg har styrke. Men sex er et menneskelig behov. Nærhet er et menneskelig behov. Man trenger ett menneske. For meg er dette Veronika. Men jeg har ikke så mye og gi henne. Enda. Men jeg ville gitt henne alt, og gjort alt jeg kunne for henne. En heilt dag med kun skriving idag.

Se hva dere gjør mot datteren min. Skal dere si at jeg liker henne? Bryr meg om henne? Det blir ikke så veldig enkelt for dere dette her.... Jeg elsker Veronika og bryr meg om henne. Hun spurte om jeg ikke skulle prøve og treffe min datter oftere en to ganger i året. Hun spurte også hvorfor jeg ikke hadde kontakt med NOEN fra fortiden min. Men hvorfor jeg hadde kontakt med hun Svitlana Gavrylenko. Så er det etterretningstjenesten som har snakket med Veronika? Dette skriver jeg mye om i notatene mine fra April, Mai og videre....

Katharyna Verde skulle ta kontakt med meg igjen om et par uker. Angående fri sakførsel i denne saken. Det har gått litt i ett for meg. Jeg har stått i en storm. Men rettsråd er uvesentlig. Sånn sett. Disse advokatene har prøvd og fucke med meg veldig mye. Mange av dem. Over flere år. Det har vært en syk kamp alt. Jeg ber Gud om og sende Veronika tilbake til meg. Det er det VIKTIGESTE. Det er mitt største ønske. Men det er ikke så lett. Jeg må vær en person hun vil vær med, samt ha penger.... Som jeg skrev i april/mai før hun ble borte. Det kommer til og drepe meg om jeg ikke får treffe denne jenten mer... Jeg blitt veldig glad i henne, mye mer en bare sex... Dette brevet ligger i bibelen som jeg kjøpte i den ortodokse kirken (som Veronika har bladd og lest i)

Jeg fant akkurat en slik "stige" som jeg trenger for og trene mage skikkelig i den parken, hvor de "ikke" kule menneskene trente "som jeg sa til Veronika". Gud hvor jeg savner henne nå. Jeg savner henne så mye. Faen helvette SHIT. Masacra som hun sa.Jeg kan ikke leve uten henne tror jeg. For jeg har ikke noen. Jeg har en stige og trene magemuskler skikkelig på i den parken. Men jeg klarte såvidt to reps med litt hjelp av armene.. Jeg har mistet styrke, jeg tok mange slike før. Men det går fort opp igjen, det er desidert beste øvelse for og bygge rå magemuskler.... Ihvertfall... Noe...

Jeg vet ikke hva jeg skal heilt gjør for og bruke Reframing akkurat nå. Det har gått så lang tid jeg MÅ gjøre noe.. Om det er og ta et tog eller buss til Brest for og bare prøve og snakke med noen der. Det er jo ikke noe løsning. Men da viser jeg med handling og ikke ord, at jeg faktisk drar en plass og ser for at jeg bryr meg om henne. Ikke at det som sagt hjelper. Men det er noe. Det er noe, mer en ingen ting.... Gud ser alt...

Jeg må skrive et skriv til Ambassaden til Belarus her i Warszawa. Jeg har skrevet ferdig en søknad om visum fri innreise til Belarus. Så prøve og få den sendt med Currier i morgen til Belarus sin Ambassade her i Warszawa. Da gjør jeg ihvertfall noe. Livet suser forbi. MEN hva skal jeg gjør. Tenker og gå en kveldstur. Kansje fuglene har noe og si meg, eller en vennlig katt eller hund. Man et aldri hvor man får nyttig informasjon fra. Jeg stoler på Gud nå. For jeg har ikke noe annet. Jeg har ingen ting. Det er en trist situasjon og ende på flere år i isolasjon i fengsel. Men tiden med Veronika, var verdt det. Jeg skuffet henne sikkert med og ikke få gjort noe, og kansje noe jeg har skrevet i blogg osv. Jeg vet ikke. Jeg burde sagt hvor mye jeg elsket henne. Jeg fikk ikke mulighet. Jeg tror hun skjønte akkurat det. At det ikke var en avgjørende ting for noe som helst. Men det er bedre og si ting en og ikke si det uansett. Livet er kort. Full fart mot en vegg. Jeg kan lukte og smake døden.

Jeg ble møtt av innkastere i den gaten igjen. Jeg fikk forbi Foksal der. En jente som var veldig påtent. Jeg gikk inn og kjøpte en kaffe. Det var ei som sa hun husket meg fra sist jeg var der. De hadde et agenda der. Heilt klart. Både hun innkasterne og de inne.Det var en meget spesiell stemning der. Hun servitøren virket veldig nervøs når hun snakket med meg. Usikker og redd nesten. Om det var en form for "samvittighets" greier. Jeg tror det.Det var en pen jente.Men mange av jentene der var litt kraftige. Å stemningen var meget spesiell. JEG tror mange har lest perioden av bloggen min. Der jeg skriver om kropp. ELLER de har hørt rykter av noen. Det er feministiske angrep. Jeg er faktisk veldig bekymret for Veronika opp i alt dette. Jeg klager ikke på noens kropp. Men jeg er den jeg er. Jeg har alltid likt og liker små tynne jenter. Det er den jeg er. Folk får respektere den jeg er, eller holde seg unna. Sånn er det. Jeg behandler folk med respekt. Å jeg ser Kansje på damer. MEN ikke på en måte som før. Jeg tenker på Veronika mer en før. Å det knekker meg dette. Andre mennesker mening. Det bryr meg overhode ikke.Ikke mennesker jeg ikke har en relasjon til. Men det er tydeligvis heile Warszawa som vet hvem jeg er. Det er jo greit det. Men jeg fokuserer kun på Veronika til jeg finner ut at hun har det bra. Hun skal ha det bra. Bedre en bra. Når jeg vet det kan jeg gå videre. Å jeg blir ikke noe bra person da. Det er sikkert. Det kan ikke noen gjør noe med. For Veronika er alt for meg. Jeg har ikke følelser for noen andre. Men jeg bryr meg masse om henne. Tydeligvis. Jeg har gått masse. Forbi heile gaten i Foksal. Tilbake. Innom noen vanlige klubber. Men jeg har ikke snakket med noen. Bare disse innkasterne. De virket agresiv for at jeg leter etter Veronika. Jeg vet ikke hva det er.Ikke det heller.Det er kroppssynet mitt. Det som er spesielt med det, er at jeg ikke går og snakker om det. Men da er det folk som sprer rykter eller noe.Men jeg gikk forbi mange gater. Gikk en fin runde. Jeg har gått mye. Aleine. Uten bil er jeg ingen her. Jeg har ikke noe. Jeg har ikke leilighet.Som Veronika påpekte. Hvorfor har noen sagt det i sammenheng med den erstatningen.Veronika må ha snakket med noen om dette.Det vist jeg jo allerede da.Noen som har kommet med negative tilbake meldinger. Jeg ville ha noe og tilby henne. Jeg likte henne.Dette er det som kan ha drept meg. Som jeg skriver i mitt brev til megselv.Angående Veronika før hun ble borte. Men jeg må bare prøve. Det har skjedd mirakel med studieplass. Jeg har fått hjelp.å jeg ser hvem der nå som har hjelpt meg.Det er jeg takknemlig for. Det reddet nok faktisk mitt liv. Ikke bare Kansje. Det reddet mitt liv. Det er leit og ikke vær mer takknemlig. MEN jeg er død uten Veronika sånn er det. Der er ikke mer jeg ønsker og leve for. Ellers er det sex og penger. Men det er faktisk svakt etter Veronika. Jeg tror ikke jeg kommer for dette. Men nå drar jeg ihvertfall til Brest. Jeg VET at mange på høyt hold har prøvd og hjelpe meg. Angående Veronika vet jeg ikke, men jeg håper på et mirakel. For det er brikken i mitt liv som kan gi meg noe og leve for, noen og bety noe for er det jeg ønsker.Jeg trenger henne, men jeg ber om og kunne bety noe for henne. Livet er snar over nå. Det vet jeg. Jeg er sliten. Veldig sliten. Jeg vil bare hvile. Jeg prøver og løpe en stund til.Litt til.....

 

Sendt fra min iPad