Sondag 25 Juli 2021

 

SONDAG 25 JULI 2021 - 75 DAGER SIDEN JEG VAR MED VERONIKA

Jeg vil ikke dele pengene mine sier Veronika ... Det er noe forfølgelse her... Vil ikke dele... Jeg har brukt alt jeg hadde på og vær med Veronika.. Jeg kjenner ingen mennesker.. Jeg har ingen rundt meg... Jeg er på en reise og har mål, Veronika er den jeg ville bruke tid med.. Det knakk meg... Jeg klarer ikke fokusere skikkelig uten henne nå... Jeg merker jeg har sett etter henne heile tiden... Jeg vil bare treffe henne igjen, og finne ut om hun har det bra.. "De" prøver og gjør det til at jeg ikke likte henne annet en for kropp og sex, sexavhengig snakket hun om.. Det er andre som har sagt til henne.. Jeg elsket og elsker henne.. Jeg hater folk...

Da jeg traff Sasha igjen på BySmartHouses etter jeg hadde møtt Jeva (for Miroslava sa jeg måtte møte en bedre jente) da hadde jeg postet bilder på Instagram hvor jeg drakk vodka og bilde av sylte agurk og brunt brød i den leiligheten på GuesthouseOtradny... Der hvor det drypte vann inn ved vinduet... Han som tatoverte alt på Sasha.. Han hadde tatovert en tatovering som betydde brød og vodka på foten hennes... Hun sa "de" hadde sagt til henne om hun ikke hadde følelser... Hun fortalte om noe som hadde skjedd.. Som gjorde hun var blitt "kald" og hun fortalte meg ting... Hemmelige ting.. Ikke sladre sa hun.. Nå skriver jeg jo ting her... Men ingen vet hvem som er hvem... 

Så vi kom forbi et vist nivå.. Ringsby ringte når Jeva var der gangen derpå.. Merkelige greier.. Han ringte når Veronika var her også... Jeg elsker Veronika.. Mer en noen.. Men her har vært noe dialoger over mitt hode, overvåkning i stor grad.. At de har fulgt med Veronika også er mulig... Men jeg liker Veronika uansett.. Du kan ikke få henne sier Satan.. Men det er Gud som har siste ordet... Det som er med jenter, det som betyr veldig mye er hva de rundt "sier" (bekreftelse) og at de føler seg bra, jeg sier ikke andre ting betyr noe.. Men de søker mye støtte og bekreftelse, samme som jenter har tendens til og spille offer etter dårlige forhold osv.. Uansett.. Min erfaring.. 

Jeg lever i min verden, der bare jeg er.. Sånn kommer det til og fortsette og bli, og jeg enten dør eller vinner søksmålet mot staten Norge og ti dobler pengene på ett år.. Jeg er en ensom ulv.. Jeg ville engasjert meg i Veronika.. Jeg vil.. Men uten henne er min sjel ødelagt.. Jeg vil bare reise rundt i verden, bruke folk som de svina de er.. Ikke fordi en jente ikke "liker meg" MEN for de har stjelt min tid... Oppvekst.. Voksenliv... En møkka familie... En stat som har hatet meg fra starten av... Niggerene kaller det en "familieforbannelse" men niggere er niggere.. Det er veldig sinte og frustrerte mennesker... De bare ser etter andre og hakke på for og ta hevn... Meg biter det ikke på, stor kjeft og primitiv hjerne sier bare jeg... Har til og med hørt noen som har sagt det der til meg, kaldt meg same og ur menneske? Da må niggeren tåle litt også.. De er jo niggere tross alt... Liker ikke niggere....

Jeg har ikke ett menneske jeg stoler på i mitt liv.. Ikke en nær relasjon... Jeg føler "de" angriper med en gang jeg kommer i kontakt med noen "som Veronika" de er på hugget... Jeg er aleine mot verden... Ingen er på min side.... Jeg skriver opp igjen se samme refleksjoner... Jeg har skrevet om Veronika siden jeg møtte henne hver dag.... Vist "de" tror de skal lære meg noe... De tar feil.. Jeg har sittet fem år i fengsel.... Hva har jeg og lære av noen ? Jeg syns faktisk heilt ærlig jeg hadde fortjent en jente som Veronika - nå... Jeg ser at hun fortjener noen som holder seg i god form og er "sterk" og støtter henne på alle måter osv... Hun fortjener det beste... DE skal nok prøve og vise "som psykologen" i fengsel, ingen jenter liker deg...Jeg fikk endel damer når jeg trente mye og brukte steroider... Da fikk jeg oppmerksomhet, når jeg var definert.. 

Tiden min... Jeg ser, der er ting som betyr mer en penger... Men Veronika betyr mer...

Det er ingen logikk i og vær forelsket i en jente - der er millioner, milliarder av jenter.. Men igjen, det betyr at noen kan vær spesiel for noen.... For meg bygger dette opp under mitt hat mot Norge - det var det samme som fremprovoserte innlegg på sosiale medier i Kiev.. Man ser hva staten FAKTISK har gjort mot deg, så der man at de faktisk STALKER DEG, for og plage deg... Med noen i spissen som man Kansje faktisk burde drepe... Jeg tenker det.. Faktisk.. Jeg mener det... Drap er av og til riktig og rett...

Jeg har mistet megselv, staten Norge tok min tid, min personlighet, integritet... De har tatt alt... De tok Veronika... Jeg har igjen i heile verden - de isolerte meg i 5 år i fengsel.. Jeg sitter igjen aleine.. Uten penger.. Veronika er vekke.. Jeg har ingen mennesker jeg har noe relasjon til bortsett fra Veronika..Jeg må Kansje flytte til Belarus, uten og vite om hun er der eller her.. Ikke at det spiller noen rolle når jeg ikke har penger eller noe... Det er en situasjon som bare kan løses med hevn omtrent.. 

Kommer jeg ikke inn på studier ved universitet så er jeg ferdig.. Jeg merker alt her minner meg om Veronika... Hvordan skal man raskt og effektivt avslutte livet... Alkohol og kutte pulsåren i halsen, eller hånden... Få tak i noe heroin eller noe og ta en heftig overdose... Det er effektivt... Jeg er utrolig forelsket i denne jenten - det er rett og slett ubehagelig, bekymret... Det traff meg skikkelig, det traff meg hardt dette. Å at jeg ikke vet noe som helst gjør det ille, har hun det bra.. Det er fullt mulig hun ikke tenker på meg.. Men om noe har skjedd, vist jeg ikke bryr meg... Det kan jeg ikke leve med... rett og slett.. Det knakk meg det der... Å det knakk meg skikkelig... Jeg går på under femti prosent, det er ikke tull og si dette tar femte prosent av min energi, til tider hundre prosent.. Sånn er livet kan man si.. Men dette er ikke heilt normalt.. Verden og byen er ikke så stor, man skal kunne finne igjen folk... 

De hater meg fordi jeg vant kampen og de klarer ikke plassere meg sosialt.... Norge.. Politiet og kriminalomsorgen... De prøvde og prøver enda og koble meg opp imot narkomane, for og prøve og trykke meg ned status messing... De holdt meg to år ekstra i fengsel for god oppførsel, og for de ikke klarte og følge reglene.. De sa i Bergen "vi er ikke såå nøye på regler" ved Åna fengsel prøvde de og kjøre meg ekstra for og få meg sint - Jeg vant egentlig spillet... De brøt alle regler.. Så kaller de MEG kjerring, for jeg fikk DEM til og se dårlig ut... De prøvde og prøver og ta på seg kreditt for DE har rehabilitert meg.. Jeg drev og tok opp igjen fag i 2010... Jeg prøvde og slutte med vanedannende medikament som min fastlege skrev ut.. Jeg gikk til samtaler pga utfordringer med økonomien, som førte til problem og utfordringer med forholdet med Synnøve (som alle mine forhold) - jeg fikk i samarbeid med NAV redusert gjelden med flere hundre tusen kroner... Kriminalomsorgen nektet mine søknader om alternativ soning, de kjører på med innkallingen som økte mitt medikament forbruk, og skapte forholdsproblemer og økonomi problemer... De etterlyste meg med en enorm væpnet politistyrke... De satte meg i en situasjon med verre økonomi, boende hos min besteforeldre - og jeg ente opp i et forhold med ei på 13 år og 11 måneder... Som er meget merkelig siden akkurat hennes tante også er 20+ år yngre en sinn mann, noe som er en snakkesak i den bygden... Denne unge jenten oppsøkte meg... Saken er mest sansynlig konstruert og de var dessuten godtatt av familie på alle sider, noe som ble fremstilt heilt annerledes i retten.. Jeg ble nektet utenbys advokat, for strafferamme var under 5år.... De holdt meg ett år i varetekt... De har stjelt min oppvekst og over 10 år av mitt liv... Fem millioner kroner virker mindre og mindre...

Jeg sitter i et fremmed land... Uten penger... De har motarbeidet min utdanning i over 10år.. De har satt seg imot at jeg skal opprette egne foretak og prosjekter... De har forfulgt og trakkasert meg på det groveste... De har rotet til at jeg skulle ha sjans på Veronika som jeg liker og er bekymret for... De har dratt ting lengst mulig for og ødelegge og trenere min erstatningssak i samråd med advokater for og fremstille de som DE har behandlet meg / rehabilitert meg... De har motarbeidet min barnevernsaken... De er motgående krefter, heilt klart, de feministiske som fremstiller meg som svak, og de maskuline som stiller meg i sterkere lys.. Men forsvarer desto mer sine handlinger.. Ringsby, han/hun er på feminist siden.. Han var ihvertfall.. 

Jeg tenker på Veronika opp i det elendige... Jeg må opp tidlig imorgen og sjekke om det er mulig og komme inn på universitet her - for jeg må inn på et bachelor eller masterstudie for og få fullt. Lån. Denne sommeren har vært heilt knekken.. Nå har jeg ikke penger til og spise skikkelig, og matlysten er heilt vekk for jeg er deprimert og bekymret for Veronika...Jeg må sjekke med oversettelse firma, og firma som kan ordne Apostille.... Jeg har vært i den ortodokse kirken idag, på gudstjeneste... Å jeg var i den katolske på det Mother of God Iconet... Jeg har bedt for Veronika, og megselv... Det trengs her... Om det blir Polen eller Belarus, det er ganske stort valg...

Standarden min er heilt på null nå... Skitten leilighet... Skitne klær.. Jeg dusjer regelmessig... Men ustelt skjegg osv.. Jeg spiser årlig og trener dårlig, har ikke penger til mat og har ikke matlyst.. Jeg skjønner jeg ikke er på nivå standard messing med Veronika nå akkurat... Men jeg har ikke penger heller... Jeg må bare gjør det jeg kan neste idag og imorgen... Finner jeg Veronika nå er jeg fuckt uansett, om hun har det bra så er jo det en bekymring mindre... Da er jeg bare aleine...

 

Sendt fra min iPad

Veronika har faktisk truffet meg privat når hun var her, hun har snakket med alle naboer osv... Private ting om meg.. Delt private ting om meg.. Da har vi truffest privat... Så sier hun "Venninen" og Wiola det de sier.. Her er det ikke jeg som har brutt regler... Jeg har blitt overkjørt og brukt.. Ikke at jeg skylder på Veronika.. JEG LIKTE HUN VAR GLAD OG FØLTE SEG BRA UT AV DET OG VÆR HER.. Jeg ville aldri gjort noe for og fremstille henne på noe dårlig måte, eller bevist eksponere henne... Det er ikke jeg som har gjort!!! Jeg elsker og elsket henne.. Jeg skrev en lapp til henne "takk for du er den du er" jeg satte pris på henne og setter pris på henne... Staten Norge har forfulgt meg og ødelagt mitt liv - nå blir det publisert for heile verden.... Hva har andre med ditt private sex liv og gjør, og samtaler med en eskorte jente - Det er ikke lenger "privat" da, og da er det ikke eskorte lenger (men man betaler) for tiden andre tar av? Hva er det som har foregått her.. Vil Diskrimineringsnemda og Datatilsynet se alvorlig på dette... Det har pågått siden løslatelse i Kongsberg med advokater og politet sitt bifal... 

Religiøs, Politisk og seksuell forfølgelse.. Dette blir ikke lagt slipp på....

Om jeg tar mitt liv nå - så ser det utrolig flott ut for staten Norge - mine notater er fullstendig publisert via VELDIG mange kanaler... Mine kreative notater.. Som er hacket og delt før jeg publiseres dem via bloggen min...

Var du aleine på Sangate Hotell sa Veronika... SECRET SOCIETIES, WHO BELIVES IN THIS? FLIRET HUN.... ASK UNDERVISNING OG TEOSOFISK SAMFUNN, GRISENE HAR HACKET OG OVERVÅKET MEG OG DELT INFORMASJON... 

HADDE JEG FÅTT VERONIKA HADDE JEG GODTATT DET MESTE - MEN FOR MEG ER DENNE SAKEN BARE ET STORT FINALA PÅ ALT - STARTEN PÅ ARAMEGEDON.. ALEINE OG VENTE PÅ PENGER FRA STATEN - UTEN VERONONIKA SPILLER DET IKKE SÅ MYE ROLLE LENGER.. PENGER...

FULLFØRE DÅPEN OG STARTEN PÅ ARAMEGEDON KRIGEN.... RINGE ENDETIDEN INN...

Søksmålet mot staten er min eneste redning - der står jeg ganske avhengig av en norsk advokat - dette er et problem... Skal jeg ha sjans på Veronika, må jeg tilby henne et liv hun ellers ikke ville fått... Jeg vet ikke hvor hun er... Engang... Jeg har ikke sett henne på 75 dager... Men jeg har ikke hatt personlig samtaler med noen på 75 dager heller.. Så sånn er nå det... Jeg går i min egen verden... Etter hun ble borte har det stoppet seg med firma prosjekter.. Og alt egentlig.. Jeg kom ikke inn på språkstudier heller... Det skal ikke vær så vanskelig... Universitet tjener endel penger på studier... Studier er billigere i utlandet.. dvs Norge tjener på at folk studerer i utlandet også...

 

Jeg husker overføring fra Bergen Fengsel til Stavanger fengsel hosten 2019... Jeg hadde sittet på A-Vest i Bergen fengsel siden april 2019... Det er strengeste full isolasjons avdeling - jeg satt på jern gangen, der cellene ikke har skikkelig toalett men alt er jern og høy sikkerhet.. Dette er motaks celler der folk kommer rett fra gaten, som gjerne er ruset enda osv, og psykiatriske pasienter.. Det smeller i jerndører heile døgnet 24/7.. De skrudde varmekabler i gulvet på fullt den sommeren så det skulle vær ekstra uutholdelig og vær der... De køddet med maten min... Sykepleierne i fengsel hatet meg, siden jeg "sluttet" med alt av medikament etter 3år, og jeg gjorde dette "selv" - De likte ikke at jeg skulle vær en som kom sterkere igjennom ting, de prøvde og knekke meg psykisk.. Ei av vaktene byttet heile tiden avdeling for og vær "på" meg og lage helvette... De bestemte seg for og få meg innlagt på psykiatrisk en gjeng av disse jentene.. Dvs prøve.. De gikk ofte runder mitt på natten og laget mye bråk så jeg alltid våknet.. Varmen pga de varmekablene var jævlig.. De rotet med maten min så jeg skulle tro de puttet noe i den.. Et par ganger puttet de ett eller annet medikament greier i maten min, så jeg var slått ut i en og en halv da.. Dette skjedde to tre ganger, disse helsesøstrene flirte... Sikkert bare noe anti psykotisk medikament, men du vist du aldri hva du fikk i deg når du spiste.. Så jeg levde på tunfiskbokser siste to årene av soningen.. Tilbake til overføringen jeg skrev klager på vedtak heile tiden, søkte om løslatelse osv.. Juristene hatet meg.. Siste klagen kom førstebetjentene tilbake med, sa han ikke ville ha den... Det var klage på overføring.. Jeg leverte klagen til en nattevakt.. Som skannet den inn.. Jeg hadde betjenter jeg så på som venner egentlig, men det blir en sånn flokk adferd i fengsel, og det er oss og dem (innsatte og vakter) jeg holdt meg for meg selv for vaktene prøvde heile tiden og bruke innsatte rundt meg, særlig helseavdelingen lagde MYE helvette i to år.. Fra Bergen til Åna.. Mektige Frode informerte meg om dette ved Åna.. Uansett jeg var litt frekk med han førstebetjenten, for han hintet til at vi var jo så gode venner nå - så sier jeg, så vist jeg kommer hjem til deg når jeg slipper ut, så er vi venner? Tar med en film og noe snacks e da, halloen kompis... Det skjer ikke sier han, nei der ser du sa jeg... Vi er ikke venner.. Ja spurte videre hvem som hadde kjørt han på tjukken, han så rimelig gravid ut... Hehe.. Han blei furten.. Tok seg litt nær... Fikk åtte ekstra måneder i Åna Fengsel.. Hvor vaktene var bestemt på og knekke meg.. Jeg var sliten fysisk da.. Mistet masse vekt. gått lange perioder uten og spise flere ganger.. Trente noe på cellene.. Fikk bruke et treningsrom av og til der.. Særlig siste tiden før løslatelse.. Men jeg var veldig sliten når jeg var løslatt også.. Tynn.. Gammle klær hadde jeg bare, som i tillegg luktet etter og ikke ha vært vasket på lange perioder... Du sitter på full isolasjon, du har ikke mulighet og vaske klær... De tar klærne dine de narkomane som de passer, vist du leverer dem.. Jeg vasket klær i vasken og tørket på cellen... Men ja.. Det var ikke bra.. Jeg veide under 90kg... Det er mindre en jeg veier nå... Jeg veide med på McFitt nå, jeg veide 93kg... Jeg har mistet 10kg siden desember... Jeg trodde jeg var mye tyngre.. Men jeg har mistet 10 kilo muskler, ikke at jeg var så god form i Kongsberg, men jeg trente litt frem til desember på senter.. Hver morgen nesten og jeg spiste ganske bra.. Det har ikke vært så bra siden september... Nå har jeg ikke penger..

Jeg er sint for hva de svina har gjort med livet mitt... Jeg ble sint i Kiev, jeg merket hvordan det lå til når jeg møtte Sasha, hun var ikke min type egentlig.. Høy.. Men kule tatovering.... Med Veronika merket jeg det veldig nå, det og ikke ha noe og tilby... Det ble spikeren i kisten... Du har ikke leilighet har du vel sier hun, når jeg snakket om erstatning... Nei jeg har ikke noe... Jeg prøvde jo og gjør bra inntrykk i starten, men jeg er ærlig og jeg ønsket og vær ærlig med henne - hun er den eneste person jeg har hatt og snakke med siden 2015 - dvs jeg så henne som en nær person... Jeg vet hun jobbet, men sånn er det... Jeg er bekymret for henne og savner henne...

 

Disse kveldene har vært tunge heilt siden Kongsberg... Depresjon på kveldene.. De sa jeg til ho psykologen på dps i Kongsberg (Hilde bekken) og jeg sa det til Vicktoria (hun psykologen jeg hadde vie telefon) begge vitnet i barnevernsaken i april.... Jeg sa ikke fullt hvor gale det var, angående selvmordstanker.. Å reise fra Kongsberg var en nødslak... Jeg så ikke meningen med og leve lenger... Rett og slett.. Jeg slet med det samme i fengsel... Jeg brukte reframingsteknikker til og motivere megselv og skape en nesten manisk motivasjon og lidenskap til og lese mye og trene mye, fokus var og få til noe som jeg kunne tjene MYE penger på og finne meg en dame - så jeg jobbet hardt for og holde det ryddig rundt meg, trene mye og spise bra, for og finne en dame som Veronika... Det er kjernen.. Sånn har det gått.. Idag har jeg vasket litt klær.. Vasket lett på bade og kjøkken benken.. Dusjet et par ganger... Skal ta sengetøy i morgen.. Jeg vet jo ikke om jeg må reise denne uken.. Det ser sånn ut.. Jeg har betalt depositum her men..Om jeg kan betale en uke til, jeg vet ikke.. Jeg må stå på denne uken og få til noe med universitet... Grisene snoker i e-postene mine og jeg er grise spanet.. Det er ille... Jeg kjenner uten Veronika... Jeg savner henne så mye og er bekymret, aleine, sliten, jeg taklet ikke og ikke drikke igår.. Ikke noe avhengighet.. Men smerte...Og jeg takler det ikke idag heller... Jeg savner henne.... Men jeg ser ingen løsning... Selvmord.. Eller fokus på den erstatningen... Få studielån og studieplass... Jeg ser bare ikke at jeg kan ha noe og tilby til Veronika.. Jeg ser det har gått 75 dager, jeg har tenkt på henne hver dag, hver time.. Men hun har sikkert glemt meg.. Hun treffer folk hver dag... Jeg hører bare hennes stemme i hode, og ser henne.. Å jeg er bekymret.. Frustrert... Svina har ødelagt mitt liv totalt... Jeg ser ikke glede i noe.. Jeg så glede i og se Veronika glad.. Nå ser jeg ikke glede i noe.. Var kort på trening, men jeg har ikke penger og spise.. Nå... Det hjelper ikke og trene.. Jeg må ha inn penger... 

Grisene har fulgt meg fra Kongsberg til Kiev, og videre til Warszawa... Men historien ser ikke bra ut for dem.. Ikke på noen som helst måte.. Og jeg har publisert og sprett denne historien ganske bra...

Treningen har holdt meg i livet, sammen med høye mål... Men treningen og de høye målene har vært linket opp imot og finne noen og dele livet med.. Selvfølgelig sex også, men når jeg traff Veronika, selv om hun er den deiligeste jente jeg noen sinne har mått.. Så vil man egentlig mer ha noe fast og sikkert... Vennskapet og ikke bare sex - Dette ble spikeren i kisten for min del... Jeg skulle Kansje ikke bodd som jeg bor her... Vet ikke.. Veronika spurte heile tiden hvorfor jeg var her, I was thinking you har moved... Sa hun.. Veronika.. Nika.. Jeg brukte sikkert 15 000 på og treffe henne, minst.. Men jeg skulle ha truffet henne mye mer.. Livet er kort.. Norge er jeg ferdig med.. Jeg var på universitet idag og kikket... Jeg liker kunnskap.. Men Veronika er nr en.. Jeg ser jeg hadde forandret alt for henne og lagt opp ting etter hva som passer henne...Jeg må ha mer vodka.. Bare for og koble ut.. Koble ut alt egentlig.. Jeg er lei..

 

Sendt fra min iPad

Man skal tenke over hva man sier - jeg bare snakker - er ikke vant til folk - staten ødela mitt liv - jeg bare hater.....

Veronika spurte om jeg ikke ville treffe Emilie oftere en to ganger i året... Hvor fikk hun dette her fra.. Jeg fortalte jo henne om barnevernsaken... Jeg fortalte henne alt.. Hun kunne ikke lese det jeg postet på norsk.. Så igjen hun snakket med noen... Jeg reflekterer over samme tingene som jeg har reflekter over mange ganger før... Hun snakket om jeg ikke skulle ta kontakt med andre norske i Polen.. Vet ikke om hun tenkte på ANSA da eller hva... Jeg spurte henne aldri om hun snakket om meg med andre, for det var så opplagt.. Hun "venninen" virker som fikk informasjon fra "Miroslava" i Kiev... Det er ganske stor spredning av informasjon... Jeg har ikke fått informasjon via noen andre en Veronika, og noe fra de andre jeg har møtt.. Men det er kun Veronika jeg har hatt en tett dialog med... Hun er borte.... Vist jeg dør denne uken vil min datter aldri få snakket med noen som kjente hennes far... Der vil ikke vær noen.. Hun vil høre fra folk som er veldig kreative, og hun vil høre mye forskjellig.. Når folk ikke liker noen, så finner de på veldig mye.. 

 

Vi mennesker endrer oss - Noen endrer seg ikke - jeg har holdt på målene mine ganske lenge - Siste 3-4årene har jeg jobbet veldig Målbevist.. Det er noe med verdihirrarkier - Veronika kom på toppen av mine verdier.... Jeg prøvde og glemme henne med og treffe andre, det var ikke mulig... Refleksjon.. Grundig refleksjon... Jeg lever omtrent ikke i den fysiske verden... Så døden kan ikke bli så veldig stor overgang... Jeg må gjør noe, alt eller ingen ting.... 

Mennesker avslører segselv som akkurat det de er - Der kommer Logos sanne ansikt inn i bildet... Jeg elsker Logos Sanne Ansikt... De klarer ikke og skjønne det engang...

Var ute og gikk en tur langst elven... Kjøpte noe mat på bensinstasjon, og en flaske vodka.. Jeg kan ikke drikke... Jeg må gjøre noe.. Eller... Jeg må få inn penger..

Sinnsykdommen har ingen grenser - men jeg klarer og rasjonalisere deg ganske bra.. Jeg ble sykt betatt og forelsket i Veronika, nå har jeg blitt mer og mer bekymret i tillegg siden hun ble borte, blandet med at jeg savner henne og en dobling av frustrasjon mot Norge.. Jeg er heilt sinnsyk, enten er jeg heilt knust og tenker på Veronika, om hun Ikke har det bra til at hun er med andre, til jeg tenker på atombomber og terror aksjoner og sprenge Norge vekk fra kartet... Jeg lever for det meste i min tankeverden... Jeg snakker ikke mye med folk.. Har snakket endel med en som jobber i resepsjonen idag.. Samt jeg traff på en som trener endel her ute ikveld... Hilste... Jeg har ikke hatt de lengre samtalene som med Veronika siden hun ble borte for 75 dager siden.. Jeg lever tilnærmet i en tankeverden mye av tiden... Det går i noen telefoner, e-poster, jeg går vel egentlig ganske mye.. Selv om jeg har prøvd og begrense hvor mye jeg beveger meg nå siste ukene for jeg rett og slett ikke har hatt penger til og spise nok... Jeg merker nå at billig næringstett mat som kneip og makrell i tomat og smør.. Det er ikke og få tak i her, i Norge kunne jeg leve for faktisk 10-15 kroner dagen og holde et OK kaloriinntak første ukene etter løslatelse... Jeg kjøpe FirstPrice kneip, FirstPrice taco lefser, tunfisk, makrell i tomat, first Pride margarinen (veldig tett på kalorier) for jeg gikk ganske mye... Jeg måtte faktisk regne kalorier når jeg gikk fra Heistadmoen til Kongsberg.. Og ned til den butikken.. Man brenner endel kalorier, vist man skal trene i tillegg.. Jeg merker nå har jeg spist alt for lite, det er ikke det man blir kjempe markert, men man mister muskelmasse... Magefettet krever manipulasjon av karbo og protein nivåer for og justere.. Det er ganske lavt ikke det... Men jeg merker dag til dag, om jeg holder veske i kroppen, spiser mye karbs etc...  

MEN den maten jeg SKAL spise, er MYE billigere her, som kylling og kjøtt, vet ikke med fisk.. Men kylling og kjøtt er mye billigere... Egg og melk er litt billigere....

Jeg må gjør mye i morgen og denne uken... JEG MÅ HA INN PENGER... Det er kritisk nå mellom liv og død - Jeg har null inntekt, dette i tillegg til det med Veronika.. Livsgnisten min er svak pga dette med Veronika, jeg er på kanten til sucisidal ganske kraftig.. Knust hjerte, det kan vær dødelig... Veronika....